Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
65
oppslagsord
kov
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
k
(
v
)
óf
‘røyk, damp’
Tyding og bruk
bye
;
tett snødrev
issvull i bekk
tung pust (med slim og hoste)
;
astma
Artikkelside
labiodental
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
jamfør
labio-
og
dental
(
2
II)
Tyding og bruk
om språklyd: som blir uttalt med underleppa mot overtennene
Døme
‘f’ og ‘v’ er labiodentale lydar
Artikkelside
labial
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
labial
(
2
II)
språklyd
Døme
‘p’, ‘b’, ‘m’, ‘f’ og ‘v’ er labialar
Artikkelside
Bekhterevs sjukdom
substantiv
hankjønn
Opphav
etter
namnet
til den russiske legen
V. M. Bechterev
, 1857–1927
Tyding og bruk
revmatisk sjukdom som særleg råkar ledd i ryggsøyla og i bekkenet
Artikkelside
kollektiv
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Uttale
kålˊektiv
;
kålektiˊv
Opphav
jamfør
kollekt
Tyding og bruk
gruppe menneske som har ein fellesskap, til dømes gjennom å eige noko saman eller arbeide mot eit felles mål
Døme
eit kollektiv av musikarar
gruppe menneske med felles hushaldning
;
bufellesskap
Døme
leve i kollektiv
kollektivbruk
i
grammatikk
: ord eller ordform som samlar eit mangfald til ei eining
Døme
substantivet ‘folk’ er eit kollektiv
Artikkelside
insentiv
,
incentiv
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Uttale
insentiˊv
Opphav
gjennom
engelsk
;
frå
latin
incentivus
, av
incinere
‘lyde, syngje’
Tyding og bruk
oppmuntring
(2)
;
motivasjon
;
stimulans
(2)
Døme
eit insentiv for grønare vekst
;
økonomiske insentiv
Artikkelside
vrengje
2
II
,
vrenge
2
II
,
rengje
2
II
,
renge
2
II
vrengja, vrenga, rengja, renga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
rengja
, av (
v
)
rangr
Tyding og bruk
snu innsida ut, vri slik at vrangsida vender ut
Døme
vrengje trøya
;
vrengje av seg sokkane
;
vrengje sjela si
;
vrengje or seg djevelskapen
(skade med å) vri
;
vrikke
,
keike
(1)
Døme
vrengje foten
vri
eller
tvinge eitkvart ut or leiet sitt
Døme
vrengje auga
–
vende det kvite i auga ut
;
renge andletet
–
gjere grimasar, gjere seg til
gje ei rang tolking (eit rengjebilete) av noko
;
forvanske
,
forfalske
Døme
rette det som vrengt er
;
vrengjande agitasjon
Faste uttrykk
vrengje opp ein lås
bryte opp
vrengje orda
vri på orda så dei får ei anna meining
vrengje seg inn på ein
egle seg inn på; freiste å få i stand ei trette; terge
vrengje seg
vri seg til sides; oftast overf:
tverke
(
2
II)
, vere vrangvillig
Artikkelside
kilovolt
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
eining for elektrisk spenning = 1000 V
;
symbol
kV
Artikkelside
vrang
,
rang
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
(
v
)
rangr
Tyding og bruk
med innsida ut
;
vrengd
Døme
eine sokken er vrang
;
strikke rett og vrangt, to rette og to vrange (masker)
som ikkje er den rette
;
feil
(
2
II)
,
galen
(5)
;
urettvis
,
falsk
(
2
II)
Døme
ta vrang frakk i garderoben
;
felle vrange dommar
;
ei vrang underskrift
;
sjå skilnaden på rett og vrangt
adverb
:
svelgje vrangt
vanskeleg
,
ugrei
,
innfløkt
Døme
kvistete og vrang ved
;
vrangt å lære
;
han stod så vrangt til
–
ulagleg
om person, dyr, lynne:
tverr
,
sta
,
einvis
,
stri
(
2
II)
,
styrlaus
;
påståeleg
,
sjølvsikker
,
skråsikker
Døme
gjere seg, slå seg vrang
om mekanisk hjelperåd: som ikkje vil verke
Døme
motoren slo seg vrang
Artikkelside
har vore
Tyding og bruk
etterstilt
substantiv
eller
namn: tidlegare
;
som var;
forkorta
h.v.
;
Sjå:
vere
Døme
tingmann, stortingspresident og statsråd har vore
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 7
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100