Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 65 oppslagsord

kov

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt k(v)óf ‘røyk, damp’

Tyding og bruk

  1. bye;
    tett snødrev
  2. issvull i bekk
  3. tung pust (med slim og hoste);

labiodental 2

adjektiv

Opphav

jamfør labio- og dental (2

Tyding og bruk

om språklyd: som blir uttalt med underleppa mot overtennene
Døme
  • ‘f’ og ‘v’ er labiodentale lydar

labial 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

labial (2 språklyd
Døme
  • ‘p’, ‘b’, ‘m’, ‘f’ og ‘v’ er labialar

Bekhterevs sjukdom

substantiv hankjønn

Opphav

etter namnet til den russiske legen V. M. Bechterev, 1857–1927

Tyding og bruk

revmatisk sjukdom som særleg råkar ledd i ryggsøyla og i bekkenet

kollektiv 1

substantiv inkjekjønn

Uttale

kålˊektiv; kålektiˊv

Opphav

jamfør kollekt

Tyding og bruk

  1. gruppe menneske som har ein fellesskap, til dømes gjennom å eige noko saman eller arbeide mot eit felles mål
    Døme
    • eit kollektiv av musikarar
  2. gruppe menneske med felles hushaldning;
    Døme
    • leve i kollektiv
  3. i grammatikk: ord eller ordform som samlar eit mangfald til ei eining
    Døme
    • substantivet ‘folk’ er eit kollektiv

insentiv, incentiv

substantiv inkjekjønn

Uttale

insentiˊv

Opphav

gjennom engelsk; frå latin incentivus, av incinere ‘lyde, syngje’

Tyding og bruk

Døme
  • eit insentiv for grønare vekst;
  • økonomiske insentiv

vrengje 2, vrenge 2, rengje 2, renge 2

vrengja, vrenga, rengja, renga

verb

Opphav

norrønt rengja, av (v)rangr

Tyding og bruk

  1. snu innsida ut, vri slik at vrangsida vender ut
    Døme
    • vrengje trøya;
    • vrengje av seg sokkane;
    • vrengje sjela si;
    • vrengje or seg djevelskapen
  2. (skade med å) vri;
    Døme
    • vrengje foten
  3. vri eller tvinge eitkvart ut or leiet sitt
    Døme
    • vrengje augavende det kvite i auga ut;
    • renge andletetgjere grimasar, gjere seg til
  4. gje ei rang tolking (eit rengjebilete) av noko;
    Døme
    • rette det som vrengt er;
    • vrengjande agitasjon

Faste uttrykk

  • vrengje opp ein lås
    bryte opp
  • vrengje orda
    vri på orda så dei får ei anna meining
  • vrengje seg inn på ein
    egle seg inn på; freiste å få i stand ei trette; terge
  • vrengje seg
    vri seg til sides; oftast overf: tverke (2, vere vrangvillig

kilovolt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

eining for elektrisk spenning = 1000 V;
symbol kV

vrang, rang 2

adjektiv

Opphav

norrønt (v)rangr

Tyding og bruk

  1. med innsida ut;
    vrengd
    Døme
    • eine sokken er vrang;
    • strikke rett og vrangt, to rette og to vrange (masker)
  2. som ikkje er den rette;
    Døme
    • ta vrang frakk i garderoben;
    • felle vrange dommar;
    • ei vrang underskrift;
    • sjå skilnaden på rett og vrangt
    • adverb:
      • svelgje vrangt
  3. Døme
    • kvistete og vrang ved;
    • vrangt å lære;
    • han stod så vrangt tilulagleg
  4. Døme
    • gjere seg, slå seg vrang
  5. om mekanisk hjelperåd: som ikkje vil verke
    Døme
    • motoren slo seg vrang

har vore

Tyding og bruk

etterstilt substantiv eller namn: tidlegare;
som var; forkorta h.v.;
Sjå: vere
Døme
  • tingmann, stortingspresident og statsråd har vore