Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 39 oppslagsord

kråketå

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. tå på kråke (1)
  2. i fleirtal: stygg, uleseleg skrift
    Døme
    • det var vanskeleg å tyde kråketærne hans

krykkje 2

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med krykkje (3

Tyding og bruk

grå og kvit måse med svart på spissen av vengene og som manglar tå bak;
Rissa tridactyla

liktå

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

tå med liktorn

Faste uttrykk

  • trakke nokon på liktåa
    råke nokon på eit ømt punkt

listing 2

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å liste seg
Døme
  • listing på tå

falanks

substantiv hankjønn

Uttale

falanˊks; falanˊgs

Opphav

frå gresk ‘trekubbe, fylking, fingerledd, tåledd’

Tyding og bruk

  1. gresk-makedonsk hærfylking i oldtida
  2. politisk gruppe;
  3. ledd eller einskilt bein i finger eller

topp 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt toppr; samanheng med tupp (1

Tyding og bruk

  1. øvste del (av noko)
    Døme
    • toppen av bakken
  2. Døme
    • vere ør i toppeni hovudet;
    • frå topp til tå
  3. samling av hår eller fjør på hovud på menneske eller dyr;
    Døme
    • hårtopp
  4. overdel på kvinnedrakt
  5. øvste sjikt
    Døme
    • toppane i samfunnetdei leiande
  6. Døme
    • dollarkursen nådde ein ny topp
    • høgste grad, maksimum
      • dette er toppen (av kva ein skal finne seg i)!
  7. i bunden form eintal brukt som adverb: i det høgste;
    maksimalt
    Døme
    • han får toppen 10 prosent av røystene

Faste uttrykk

  • gå til topps
    med genitiv etter til;
    nå toppen;
    vinne (3, 1)
  • liggje på topp
    (mellom dei) best(e)
  • på toppen av
    i tillegg til
  • ti på topp
    dei ti mest populære
  • toppen av isfjellet
    òg overf: det ein kan registrere når det meste er løynt
  • toppen på kransekaka
    òg overf: det beste, det som kjem til slutt
  • vere på topp
    kjenne maksimum av velvære

ill

adjektiv

Opphav

norrønt illr

Tyding og bruk

  1. vond, lei, låk;
    motbydeleg;
    dårleg
    Døme
    • ilt vêr
  2. som valdar smerter;
    pinefull, sår
    Døme
    • ein ill fot;
    • ha ilt i ei tå
    • brukt som adverb
      • det gjer ilt
  3. vreid, arg, sinna;
    Døme
    • han vart ill for det
    • brukt som substantiv
      • setje ilt mellom folk
  4. brukt som førsteledd i samansetningar: sterk, skarp, intens;
    i ord som illgøy, illraud og illskrike

på tå hev

Tyding og bruk

Sjå: heve,
  1. på tærne
    Døme
    • stå på tå hev
  2. i skjerpa, vaken tilstand
    Døme
    • spelararne var på tå hev frå kampstart

frå topp til tå

Tyding og bruk

frå øvst til nedst;
Sjå:

tåe seg fram

Tyding og bruk

stiltre seg på tå;
Sjå: tåe