Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
19
oppslagsord
vanheimel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i
jus
: svikt i rettsgrunnlaget
Artikkelside
svikthopp
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
hopp med svikt i knea
Artikkelside
sviktbrett
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
brett
(
2
II)
Tyding og bruk
stupebrett med
svikt
(1)
Artikkelside
sveig
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
sveigr
;
av
svige
(
2
II)
Tyding og bruk
tynn, bøyeleg kvist
bøying
,
svikt
(1)
Døme
meien gjev sveig
Artikkelside
spring
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
springe
Tyding og bruk
i
samansetningar
:
sprang
(
1
I)
Døme
framspring
;
krumspring
;
utspring
sving i skipsdekket mot baugen og akterenden
strikk i sidene på sko utan reimar
svikt
(1)
Artikkelside
fråfall
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
fráfall
‘død’
Tyding og bruk
det å gå bort frå tidlegare tru, meining, lovnad
;
nedgang
(2)
,
svikt
(2)
,
mink
(
2
II)
Døme
religiøst fråfall
;
det var stort fråfall på stemnet i høve til påmelde
forelda:
bortgang
,
død
(
1
I
, 1)
Artikkelside
fjøring
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
fjøre
(
3
III
, 1)
;
elastisitet
,
svikt
(1)
Døme
bilen har god fjøring
Artikkelside
fjøre
3
III
fjøra
verb
Vis bøying
Opphav
av
fjør
Tyding og bruk
vere elastisk
;
ha god
svikt
(1)
Døme
setet fjørar
;
golvet fjørar godt
brukt som adjektiv
ha ei fjørande gonge
;
fjørande joggesko
kle med
fjør
(1)
Døme
fugleungane er fjøra
Faste uttrykk
fjøre seg
pynte seg
;
kvikne til, livne opp
Artikkelside
bakke
3
III
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
bakki
Tyding og bruk
terrengskråning, særleg om sida av ein ås
eller
haug
Døme
ein bratt bakke i vegen
;
gå opp bakken
;
huset låg oppi bakken
mark
(
1
I)
,
jord
Døme
dette i bakken
;
miste noko i bakken
rygg på ymse bitjern
;
motsett
egg
(
1
I
, 1)
banke
(
1
I
, 2)
Faste uttrykk
bere utfor bakke med
gå (sterkt) attende, bli svakare
;
gå ille
det ber utfor bakke med økonomien
;
livet gjekk utfor bakke etter ulykka
gå i bakken
ramle, falle i
bakken
(
3
III)
gå i bakken med eit smell
;
fleire stillas gjekk i bakken under stormen
leggje i bakken
bringe til liggjande stilling på bakken, takle
;
vinne over (i slåsting)
bli lagt i bakken av politiet
liten bakke
i skihopp:
normalbakke
på berr bakke
utan naudsynte ressursar
;
utan kunnskap
familien stod på berr bakke etter flaumen
;
politiet står på berr bakke i etterforskinga
setje på bakken
i luftfart: parkere, ta ut av trafikk
flyet vart satt på bakken etter ein teknisk svikt
;
selskapet har vorte tvunge til å setje fleire pilotar på bakken
stor bakke
i skihopp: stor hoppbakke
;
storbakke
ta seg ein pust i bakken
ta seg ein pause
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100