Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
21
oppslagsord
strykeorkester
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
orkester av strykeinstrument
Artikkelside
strykar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
(musikar som spelar) strykeinstrument
strykekandidat
Artikkelside
stryke
stryka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
strjúka
Tyding og bruk
fare lausleg over med handa
;
gni lett
Døme
stryke ein over håret
;
stryke seg over munnen (med handbaken)
;
katten strauk seg rundt føtene mine
glatte
(
2
II)
,
jamne
(
3
III)
,
slette
(
4
IV)
Døme
stryke laken, skjorter
gni
,
tørke
(
3
III)
stryke av føtene på dørmatta
;
sinnet var som stroke av henne
–
blåse bort
dra
,
rive
(
3
III)
stryke av seg lua
kline
,
smørje
(
2
II)
stryke på måling, tjøre
i
perfektum partisipp
:
ei stroken skei sukker
–
ikkje toppa
føre bogen over strengene på eit strykeinstrument
Døme
ho stryk bogen så mjukt og fint på fela
streke over, slette ut
Døme
heile kapitalen vart stroken
;
skrive, stryke ut og skrive på nytt
sløyfe, la gå ut
stryke som medlem
;
stryke seg av lista
ikkje (la) greie
fem kandidatar strauk til eksamen
;
stryke ein kandidat til eksamen
fire
(
2
II
, 1)
Døme
stryke flagget
minke
stryke segl
fare snøgt
Døme
flya strauk like over hustaka
;
stryke sin kos
–
forsvinne
;
stryke av garde
;
skuta strauk ut fjorden med god bør
;
stryke på dør
i
presens partisipp
:
gå strykande
–
gå feiande, snøgt
Faste uttrykk
stryke med
gå tapt; setje livet til
stryke opp
spele opp (ein springar)
Artikkelside
salmodikon
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
nylaging
av
gresk
psalmodia
‘det å syngje til strengespel’
;
samanheng
med
salme
Tyding og bruk
einstrengja strykeinstrument
Døme
lære ein salmetone etter ein salmodikon
Artikkelside
flageolett
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
flasjåletˊt
Opphav
frå
fransk
;
diminutiv
av
gammalfransk
flajol
‘fløyte’
Tyding og bruk
slags trefløyte
fløyteliknande tone frå strykeinstrument
Artikkelside
fiolin
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
italiensk
Tyding og bruk
mindre strykeinstrument med fire strenger
;
jamfør
fele
Døme
spele fiolin
Artikkelside
cello
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
selˊlo
;
(t)sjelˊlo
Opphav
forkorting
for
italiensk
violoncello
,
diminutiv
av
violone
‘kontrabass’
;
samanheng
med
fiolin
Tyding og bruk
firstrengja
strykeinstrument
som i format og toneomfang ligg mellom
kontrabass
og
bratsj
Artikkelside
bratsj
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
Bratsche
;
frå
italiensk
viola da braccio
‘armfiolin’
Tyding og bruk
strykeinstrument som liknar ein fiolin, men er litt større og stemt ein kvint djupare
Artikkelside
bogeføring
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
måte å føre ein
boge
(4)
på eit strykeinstrument på
Døme
ein felespelar med sikker bogeføring
Artikkelside
bogedrag
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
(måte å utføre eit) drag med ein
boge
(4)
på eit strykeinstrument
;
jamfør
bogeføring
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100