Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 1526 oppslagsord

brunskogsnigel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

brun snigel i ordenen lungesniglar som kan gjere stor skade i hagar;
Arion vulgaris

brennande

adjektiv

Opphav

av brenne (1

Tyding og bruk

  1. som brenn
    Døme
    • eit brennande hus;
    • ein brennande fakkel;
    • under Spanias brennande sol
    • brukt som adverb:
      • brennande varm kaffi;
      • det var brennande heitt ute
  2. prega av sterke kjensler;
    intens
    Døme
    • brennande lyst;
    • brennande interesse;
    • ho hadde eit brennande ynske;
    • sjå på nokon med eit brennande blikk;
    • ha eit brennande hjarte for alle som lid
    • brukt som adverb:
      • vere brennande harm;
      • han var brennande oppteken av filosofi
  3. særs viktig;
    maktpåliggjande, presserande
    Døme
    • eit brennande spørsmål;
    • ta opp ei brennande sak
    • brukt som adverb:
      • saka er framleis brennande aktuell
  4. brukt forsterkande: svært stor, sterk
    Døme
    • i ein brennande fart
    • brukt som adverb: særs, svært, veldig;
      jamfør brenn- (2)
      • han fór brennande fort ut døra

broiler

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk broil ‘steikje (på rist)'

Tyding og bruk

  1. stor slaktekylling som er alen opp for kjøtet
  2. i overført tyding: person som er driven hardt fram for å yte noko framifrå på eit visst felt
    Døme
    • ein politisk broiler;
    • mange turnarar er reine broilerane

brennhast

substantiv hokjønn

Opphav

av brenn-

Tyding og bruk

stor hast;
jamfør brenn- (2)
Døme
  • det var slik brennhast med alle ting

brenne 2

brenna

verb

Opphav

norrønt brenna ‘få til å brenne’

Tyding og bruk

  1. gjere opp eld og la brenne (1, 1);
    øydeleggje eller gjere til inkjes med eld
    Døme
    • brenne bål;
    • brenne lys på grava;
    • brenne bråte;
    • ho brende gamle aviser
  2. lage merke eller hol med eld eller varme
    Døme
    • gloa brende hol i teppet;
    • han brende inn merke med eit svijern
  3. lage til med eld, varme, laser eller liknande
    Døme
    • brenne kaffi;
    • brenne kol;
    • dei brenner brennevin heime;
    • brenne cd-ar
    • brukt som adjektiv
      • brend kalk;
      • brende mandlar
  4. ska eller bli skadd ved bruk av eld, sterk varme eller stoff som etsar;
    Døme
    • fangane vart brende med sigarettglør
    • brukt som adjektiv:
      • brend mat
  5. varme sterkt;
    Døme
    • sola brende
  6. Døme
    • trene for å brenne kaloriar
  7. i ballspel: øydeleggje ein sjanse til å skåre mål, få poeng eller liknande
    Døme
    • brenne straffekast;
    • dei brende sjansane sine

Faste uttrykk

  • brenne alle bruer
    bryte alt samband;
    ikkje kunne vende om
  • brenne av
    • i skyting eller ballspel: sende i veg (ball, prosjektil eller liknande);
      fyre av
      • brenne av eit skot
    • bruke opp
      • festivalane brenner av store summar på internasjonale artistar
  • brenne fingrane
    få seg ein lærepenge
  • brenne laus
    • fyre av (mange) skot
      • han greip børsa og brende laus
    • sende i veg ball med stor kraft
      • ho brenner laus med høgrebeinet
    • uttale seg raskt og djervt
      • dei brende laus mot leiinga
  • brenne seg inn
    gjere varig inntrykk
    • orda brende seg inn i minnet
  • brenne seg
    • skade seg på eld, varme eller svidande stoff
      • brenne seg på handa;
      • ho brende seg på ei manet
    • røyne at noko får svært uheldige følgjer
      • mange har brent seg på ein impulsiv netthandel

oppklaringsprosent, oppklåringsprosent

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tal som fortel kor stor del av politisaker som blir oppklarte, målt i prosent
Døme
  • politiet jobbar mot ein høgare oppklaringsprosent

oppreklamert

adjektiv

Tyding og bruk

som har fått stor merksemd gjennom reklame;
Døme
  • ein oppreklamert solkrem

oppløysingsevne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. evne til å løyse opp i mindre bitar;
    Døme
    • eit stoff med stor oppløysingsevne
  2. om fotografi eller optisk instrument: evne til å gje att detaljar;

oppleving

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør oppleve

Tyding og bruk

  1. det å oppleve
    Døme
    • oppleving av kunst
  2. hending som ein er med på;
    Døme
    • ei fæl oppleving;
    • konserten var ei stor og minnerik oppleving

oppstandelse

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det vart stor oppstandelse da hendinga vart kjend
  2. i bibelmål: det å stå opp frå dei døde;