Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 40 oppslagsord

frostsprenging

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det at noko brest eller sprekk på grunn av vatn som frys og utvidar seg
Døme
  • vassrøyr som sprekk på grunn av frostsprenging

knekk 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. det å knekke (1 eller knekkje;
    det å bli knekt
    Døme
    • få ein knekk i knea
  2. vinkelforma bøyg
    Døme
    • ein knekk på kurva
  3. sprekk, rivne
    Døme
    • glaset har fått ein knekk
  4. fysisk eller psykisk skade etter stor påkjenning, ulykke eller liknande
    Døme
    • få seg ein knekk for livet
  5. hard karamell av mellom anna smelta sukker

Faste uttrykk

  • ta knekken på
    gjere det av med;
    få has på

knakkpølse

substantiv hokjønn

Opphav

etter tysk Knackwurst ‘pølse med skinn som sprekk, knekk’

Tyding og bruk

stutt, røykt pølse

kile 2

kila

verb

Opphav

av kile (1

Tyding og bruk

  1. drive inn ein kile i noko;
    feste med kilar
  2. skunde seg, gå fort;
    Døme
    • kile på

Faste uttrykk

  • kile seg fast
    setje seg fast
    • sykkelhjulet kilte seg fast i ein sprekk i asfalten
  • kile seg inn
    trengje seg inn
    • han kilte seg inn blant dei fem beste

gods

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt góz, genitiv av góðr ‘god’; i tyding 4 frå tysk , av giessen ‘støype’

Tyding og bruk

  1. stor, herskapeleg jordeigedom;
    Døme
    • dei var på godset heile helga
  2. rørleg eigedom;
    flyttbare eigneluter;
    ting, lausøyre
    Døme
    • ha mykje jordisk gods;
    • vinne gods og gull
  3. varer for transport
    Døme
    • losse gods;
    • laste gods;
    • frakte gods til veglause øyar
  4. støypt metallmasse
    Døme
    • det er ein sprekk i godset
  5. rigg (1) på båt

føyre

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

rote hol i ved

dambrot, dambrott

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

brot eller sprekk i ein dam (1, 2)
Døme
  • eit katastrofalt dambrot

vårgjæle

substantiv hokjønn

Opphav

av vår (1 og gjæle

Tyding og bruk

  1. kaldvoren og tørr vårvind
  2. det at huda tørkar og sprekk i vårvêret;
    frekne eller solbrend farge på huda
    Døme
    • få vårgjæler

veile

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. sprekk, sprunge (i metall)
  2. særleg i fleirtal: skjemmande eigenskap;
    Døme
    • rette på dei verste veilene

trekk 2

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som trekk (3

Tyding og bruk

  1. luftstraum utanfrå som eit kaldt drag lagar gjennom ei dør, eit vindauge, ein sprekk og liknande;
    (vind)drag, kjøl (2
    • gjennomtrekk;
    • sitje i trekken frå glaset;
    • trekk frå fjellet, frå havet;
    • trekk i rommet
  2. lufttilførsel
    • god, dårleg trekk i peisen;
    • stengje for trekkenstengje luke, ventil e l