Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
22
oppslagsord
umerkande
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
umerkeleg
Døme
umerkande utslag
;
smile umerkande
Artikkelside
tvungen
adjektiv
Vis bøying
Opphav
eigenleg
perfektum partisipp
av
tvinge
(
2
II)
Tyding og bruk
lovfesta,
påboden
,
obligatorisk
;
motsett
frivillig
(1)
Døme
tvungen skulegang, verneplikt, mekling, lønsnemnd
ufri
, hemma,
unaturleg
,
stiv
Døme
ein tvungen latter
;
smile, gå, røre seg på ein tvungen måte
Artikkelside
til
1
I
preposisjon
Opphav
norrønt
til
, oftast med
genitiv
Tyding og bruk
brukt til å uttrykkje reise(mål), sluttpunkt for ei rørsle:
Døme
køyre til byen
;
reise til fjells, sjøs
;
kome til gards
;
gå til altars
;
gå, setje seg til bords
;
gå, leggje seg til sengs
;
søkke til botnar
el.
til botns
;
dra frå stad til stad
;
følgje (nokon) til døra
;
gå til dokteren
;
spele ballen til nokon
brukt for å uttrykkje rørsle i ei viss retning:
vike til sides
;
ta av til høgre
;
vere festa til noko
;
gå heim, be, ha, få til middag(s)
;
kome til (verda)
–
bli fødd
;
setje barn til verda
;
vakne til ein ny dag
;
gje noko til nokon
;
stille til disposisjon
;
tale til folket
;
bli til noko (stort)
;
gå til verket
–
gå i gang
;
gå hardt til verks
–
fare hardt fram
;
vere kalla til misjonær
;
gjere nokon til lygnar, narr
;
lese, stryke til eksamen
;
kome til rette(s), til sin rett
;
ha tillit til
;
setje si lit til noko(n)
;
ha, få kjennskap til
;
tiltjukning til snø
som
adverb
:
strøyme til
;
kome til
;
slå til
–
hende; godta eit tilbod
;
friskne til
;
isen frys til
;
lyte, måtte til
–
måtte gje seg; måtte gjere noko
brukt for å uttrykkje tilstand:
Døme
liggje til sengs
;
stå til rors
;
vere langt til havs
;
sitje til bords
;
vere til stades
;
reise til fots
;
stå til rådvelde
;
hus til leige
;
ha til eige
stå lagleg til
;
det står bra til
;
vere glad til
;
halde til (på ein stad)
brukt til å uttrykkje retning, rørsle, overgang:
Døme
utsyn til sjøen
;
snu ryggen til noko(n)
;
ta til gråten, kniven
;
ta til beins
;
andlet til andlet
;
lytte, smile til noko(n)
;
referere, syne til ei sak
;
vere villig til noko
;
teikn til betring
;
fryse til is
;
trollet vart til stein
;
bli kåra, utnemnd, vald til bisp
;
kome til syne(s)
brukt for å uttrykkje grense, tidspunkt:
Døme
åkeren når ned til elva
;
stå i vatn til knes
el.
knea
;
eit oppgåvesvar til toppkarakter
;
her er rom til tolv
;
bli ferdig til våren
;
vente til seinare
;
flytte inn til jul
;
til dauden skil oss
;
kjøpe bil til hundre tusen
;
det kostar frå fem til ti tusen
;
frå 1972 til i dag
;
til same tid
;
alt til si tid
;
til alle tider
;
no til dags
brukt for å uttrykkje føremål:
Døme
ta åkeren til veg
;
ordne alt til eigen fordel
;
få boka til gjennomsyn
;
kome til hjelp
;
reiskap til å grave med
;
rope inn til mat
;
rå til noko
;
duge til noko
;
kle seg til fest
;
ha graut til middag(s)
;
ha pengar til bil
;
ha noko til merke
;
høve til bonde
;
vere noko, mykje til talar
;
til gagns
–
grundig; sjå
gagn
brukt for å uttrykkje evne, høve, utveg, årsak:
Døme
vere dårleg til beins
;
i form til å sykle
;
vere til glede, til hjelp, til skade, til sorg
;
ein skuff til å låse
;
grunn til å gråte
;
vere opphav til noko
brukt for å uttrykkje samband, omsyn:
Døme
knyte seg til noko(n)
;
drikke vatn til maten
;
høyre til
;
det ligg til slekta
;
bispen til Agder
;
bli rekna til familien
;
har du sett noko til det?
ein tulling til mann
brukt for å uttrykkje samanlikning:
Døme
for stor til å gråte
;
for god til å kaste
;
ho er klok til å vere så lita
;
ha råd til, rett til noko
brukt for å uttrykkje eigedomstilhøve, årsak:
Døme
mor til jenta
;
bror til snikkaren
–
åt, av
;
ha bispen til morbror
–
som
;
nykelen til huset
brukt framfor infinitivsmerke:
Døme
vere snar til å gå
i
samansetningar
med
adverb
:
Døme
inntil
;
opptil
el.
opp til
som
konjunksjon
: til dess at
Døme
eg blir her til ho kjem
;
han sprang til han stupte
Faste uttrykk
sleppe til
få plass, få vere med
slumpe til
hende på slump
ta til
byrje, starte
vere til
finnast
Artikkelside
sår
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
sárr
Tyding og bruk
som kjenner vondt, som verkjer
;
svidande,
øm
Døme
ha sår hud, hals
;
såre hender
;
raude og såre auge
;
vere sår for brystet
;
det er sårt når du tek på kulen
;
vere sår i, på foten
–
vere øm, verkje
som syner pine, hugverk
Døme
høyre sår gråt
;
såre hikst
hard
,
tung
ein sår saknad
som toler lite
;
nærtakande
,
utolig
ha lett for å bli sår
som
adverb
:
gråte, smile, sukke sårt
som
adverb
, om behov, lengt:
trenge sårt til noko
;
vente sårt på noko(n)
Artikkelside
syrleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
sur
(
2
II)
Tyding og bruk
lett
eller
veikt sur
Døme
frukta har ein
syrleg
smak
spitig
,
spotsk
;
ironisk
Døme
få eit
syrleg
spørsmål, svar
;
smile
syrleg
Artikkelside
spiss
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
tysk
Tyding og bruk
som har brodd, odd,
spiss
(
1
I
, 1)
;
som smalnar mot enden
;
kvass
(
2
II)
Døme
ein spiss blyant
;
ein spiss nase
;
ein spiss vinkel
–
ein vinkel under 90°
som har skarpe, markerte drag
eit spist andlet
hånleg
,
spotsk
,
spydig
Døme
eit spist svar
;
smile spist
Artikkelside
smære
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
og
gammalengelsk
smær-
‘leppe’
;
samanheng
med
smile
Tyding og bruk
kvitkløver
Artikkelside
smolle
smolla
verb
Vis bøying
Opphav
same opphav som
lågtysk
smollen
‘smile’
Tyding og bruk
le lågt
;
fnise
Døme
smolle og le
Artikkelside
smileband
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
band
(
1
I)
Tyding og bruk
smilemuskel
Døme
dra på smilebandet
–
smile lett
Artikkelside
smil
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å smile
;
smilande augelag
Døme
dra på smilet
;
andletet var eit einaste stort smil
;
sende eit lurt smil
;
svaret kalla på smilet
Faste uttrykk
smilet i kvardagen
gleda, det gode humøret
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100