Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 19 oppslagsord

absolutt 2

adjektiv

Uttale

absolutˊt

Opphav

av latin absolutus, perfektum partisipp av absolvere ‘løyse frå’

Tyding og bruk

  1. som ikkje er avhengig av noko anna;
    Døme
    • eit absolutt krav;
    • absolutt einevelde
  2. brukt som adverb: vilkårslaust, plent, endeleg
    Døme
    • gjelde absolutt;
    • ho ville absolutt reise
    • nytta forsterkande
      • absolutt ikkje

Faste uttrykk

  • absolutt fleirtal
    over halvparten av røystene blant dei som har røysterett i eit val
  • absolutt gehør
    det å kunne bestemme tonehøgd ved hjelp av øyret
  • absolutt komparativ
    komparativ (1 utan samanlikning, til dømes i ‘ein betre middag’
  • absolutt musikk
    musikk som ikkje byggjer på noko anna enn musikalske verkemiddel;
    motsett programmusikk
  • absolutt nullpunkt
    lågaste temperatur som er mogleg, -273,15 °C
  • absolutt superlativ
    superlativ (1 utan samanlikning, til dømes i ‘med største glede’
  • absolutt temperatur
    temperatur målt frå det absolutte nullpunktet
  • absolutt veto
    rett til å stanse vedtak

fysisk

adjektiv

Opphav

av gresk physikos; jamfør fysikk

Tyding og bruk

  1. som gjeld fysikk (1)
    Døme
    • fysisk laboratorium;
    • fysiske forsøk
  2. som gjeld eller samsvarer med naturen og naturlovene
    Døme
    • fysiske lover;
    • fysiske forhold avgjer plantevoksteren
  3. som kan oppfattast med sansane
    Døme
    • vere fysisk til stades;
    • møte ei fysisk hindring;
    • fysiske omgjevnader;
    • føretrekkje fysiske møte framfor digitale
  4. som gjeld menneskekroppen og kroppsfunksjonane;
    Døme
    • fysisk avstand;
    • fysisk nærleik;
    • ha god fysisk helse;
    • fysiske og psykiske påkjenningar;
    • vere i god fysisk form;
    • bruke fysisk makt;
    • ha glede av fysisk aktivitet;
    • flatlus spreier seg gjennom nær fysisk kontakt
    • brukt som adverb
      • kome saman fysisk;
      • arbeidet er fysisk krevjande

Faste uttrykk

  • fysisk arbeid
    kroppsarbeid
    • var det hardt fysisk arbeid som sleit henne ut?
  • fysisk fostring
    trening, oppbygging av kroppen
    • mange foreldre passar på at ungane deira får fysisk fostring
  • fysisk geografi
    lære om form på og utvikling av landjorda eller om naturtilhøve på jorda i det heile
  • fysisk person
    i jus: person i vanleg forstand;
    til skilnad frå juridisk person
  • fysisk umogleg
    imot naturlovene;
    plent uråd
    • det er fysisk umogleg å gå bakover i tid og endre på det som har skjedd

urådeleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det er plent urådeleg å få til
  2. Døme
    • det er urådeleg å gjere det slik

umogeleg, umogleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. ikkje mogleg;
    Døme
    • ei umogeleg oppgåve;
    • det er (plent) umogeleg å kome over her;
    • det er ikkje umogelegdet kan godt tenkjast;
    • krevje det umogelege av ein
    • som adverb:
      • det kan umogeleg vere rett
  2. svært vanskeleg;
    lite brukande
    Døme
    • bilen er så umogeleg i dag;
    • umogeleg føre
    • om folk:
      • vere (heilt) umogeleg å samarbeide med;
      • ein umogeleg unge

Faste uttrykk

  • fysisk umogeleg
    ikkje mogleg (ut frå naturlovene)
  • gjere seg umogeleg
    arbeide eller gå fram slik at ein ikkje kan brukast (i tenesta)

tvert

adverb

Opphav

n av tverr

Tyding og bruk

  1. Døme
    • tvert over fjorden;
    • tvert igjennom
    • med substantivisk funksjon etter preposisjon:
      • dele seg på tvert;
      • liggje på tvert (i senga)
  2. brått, plutseleg, momentant
    Døme
    • bli tvert slutt;
    • bli tvert borte;
    • bestemme seg tvert;
    • eg kjem tvert
  3. heilt, beint, plent
    Døme
    • svare tvert nei;
    • det er tvert umogleg;
    • er du glad? – Nei, eg er tvert imot lei meg;
    • slik er det ikkje, tvert om er det slik at …

Faste uttrykk

  • bryte over tvert
    bryte, slutte heilt
  • på tvert
    vrang, uvillig
  • tvert imot
    heilt motsett
  • tvert om
    heilt motsett

tusen 3

adverb

Tyding og bruk

Døme
  • det er tusen umogleg

radt

adverb

Opphav

opphavleg n av rad (2

Tyding og bruk

  1. snart (2, snøgt, greitt
    Døme
    • det gjekk radt og lett
  2. heilt fram, beint fram, utan omveg
    Døme
    • fare radt til byen

Faste uttrykk

  • like radt
    likevel, like fullt

forpinna

adjektiv

Opphav

jamfør pinn

Tyding og bruk

plent umogleg
Døme
  • ho er forpinna å få med

blånekte

blånekta

verb

Opphav

av blå-

Tyding og bruk

nekte plent
Døme
  • han blånekta for å ha laga bråk