Nynorskordboka
blånekte
blånekta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å blånektaå blånekte | blånektar | blånekta | har blånekta | blånekt!blånekta!blånekte! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| blånekta + substantiv | blånekta + substantiv | den/det blånekta + substantiv | blånekta + substantiv | blånektande |
Opphav
av blå-Tyding og bruk
nekte plent
Døme
- han blånekta for å ha laga bråk