Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
22
oppslagsord
stole på
Tyding og bruk
lite på, setje si lit til
;
Sjå:
stole
Artikkelside
basere seg på
Tyding og bruk
setje si lit til
;
vere avhengig av
;
Sjå:
basere
Døme
basere seg på hjelp utanfrå
Artikkelside
gentlemen's agreement
substantiv
inkjekjønn
Uttale
dsjenˊtlmens egriˊment
Opphav
frå
engelsk
Tyding og bruk
munnleg avtale der partane lit på orda til kvarandre
;
gentlemansavtale
Artikkelside
gentlemansavtale
,
gentlemannsavtale
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
munnleg avtale der partane lit på orda til kvarandre
;
gentlemen's agreement
Artikkelside
trøyste
2
II
trøysta
verb
Vis bøying
Opphav
av
trøyst
,
jamfør
trøyste
(
1
I)
;
tyding
frå
tysk
Tyding og bruk
gje trøyst, lindre, oppmuntre
Døme
trøyste
seg med at det kunne gått verre
;
trøyste
nokon i sorga
i ynske og utrop:
(Gud)
trøyste
og betre oss!
trøyste
meg for eit uvêr!
Faste uttrykk
trøyste seg til
søkje trøyst i (noko); setje si lit til (nokon)
Artikkelside
til
1
I
preposisjon
Opphav
norrønt
til
, oftast med
genitiv
Tyding og bruk
brukt til å uttrykkje reise(mål), sluttpunkt for ei rørsle:
Døme
køyre til byen
;
reise til fjells, sjøs
;
kome til gards
;
gå til altars
;
gå, setje seg til bords
;
gå, leggje seg til sengs
;
søkke til botnar
el.
til botns
;
dra frå stad til stad
;
følgje (nokon) til døra
;
gå til dokteren
;
spele ballen til nokon
brukt for å uttrykkje rørsle i ei viss retning:
vike til sides
;
ta av til høgre
;
vere festa til noko
;
gå heim, be, ha, få til middag(s)
;
kome til (verda)
–
bli fødd
;
setje barn til verda
;
vakne til ein ny dag
;
gje noko til nokon
;
stille til disposisjon
;
tale til folket
;
bli til noko (stort)
;
gå til verket
–
gå i gang
;
gå hardt til verks
–
fare hardt fram
;
vere kalla til misjonær
;
gjere nokon til lygnar, narr
;
lese, stryke til eksamen
;
kome til rette(s), til sin rett
;
ha tillit til
;
setje si lit til noko(n)
;
ha, få kjennskap til
;
tiltjukning til snø
som
adverb
:
strøyme til
;
kome til
;
slå til
–
hende; godta eit tilbod
;
friskne til
;
isen frys til
;
lyte, måtte til
–
måtte gje seg; måtte gjere noko
brukt for å uttrykkje tilstand:
Døme
liggje til sengs
;
stå til rors
;
vere langt til havs
;
sitje til bords
;
vere til stades
;
reise til fots
;
stå til rådvelde
;
hus til leige
;
ha til eige
stå lagleg til
;
det står bra til
;
vere glad til
;
halde til (på ein stad)
brukt til å uttrykkje retning, rørsle, overgang:
Døme
utsyn til sjøen
;
snu ryggen til noko(n)
;
ta til gråten, kniven
;
ta til beins
;
andlet til andlet
;
lytte, smile til noko(n)
;
referere, syne til ei sak
;
vere villig til noko
;
teikn til betring
;
fryse til is
;
trollet vart til stein
;
bli kåra, utnemnd, vald til bisp
;
kome til syne(s)
brukt for å uttrykkje grense, tidspunkt:
Døme
åkeren når ned til elva
;
stå i vatn til knes
el.
knea
;
eit oppgåvesvar til toppkarakter
;
her er rom til tolv
;
bli ferdig til våren
;
vente til seinare
;
flytte inn til jul
;
til dauden skil oss
;
kjøpe bil til hundre tusen
;
det kostar frå fem til ti tusen
;
frå 1972 til i dag
;
til same tid
;
alt til si tid
;
til alle tider
;
no til dags
brukt for å uttrykkje føremål:
Døme
ta åkeren til veg
;
ordne alt til eigen fordel
;
få boka til gjennomsyn
;
kome til hjelp
;
reiskap til å grave med
;
rope inn til mat
;
rå til noko
;
duge til noko
;
kle seg til fest
;
ha graut til middag(s)
;
ha pengar til bil
;
ha noko til merke
;
høve til bonde
;
vere noko, mykje til talar
;
til gagns
–
grundig; sjå
gagn
brukt for å uttrykkje evne, høve, utveg, årsak:
Døme
vere dårleg til beins
;
i form til å sykle
;
vere til glede, til hjelp, til skade, til sorg
;
ein skuff til å låse
;
grunn til å gråte
;
vere opphav til noko
brukt for å uttrykkje samband, omsyn:
Døme
knyte seg til noko(n)
;
drikke vatn til maten
;
høyre til
;
det ligg til slekta
;
bispen til Agder
;
bli rekna til familien
;
har du sett noko til det?
ein tulling til mann
brukt for å uttrykkje samanlikning:
Døme
for stor til å gråte
;
for god til å kaste
;
ho er klok til å vere så lita
;
ha råd til, rett til noko
brukt for å uttrykkje eigedomstilhøve, årsak:
Døme
mor til jenta
;
bror til snikkaren
–
åt, av
;
ha bispen til morbror
–
som
;
nykelen til huset
brukt framfor infinitivsmerke:
Døme
vere snar til å gå
i
samansetningar
med
adverb
:
Døme
inntil
;
opptil
el.
opp til
som
konjunksjon
: til dess at
Døme
eg blir her til ho kjem
;
han sprang til han stupte
Faste uttrykk
sleppe til
få plass, få vere med
slumpe til
hende på slump
ta til
byrje, starte
vere til
finnast
Artikkelside
sæt
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
sæte
(
3
III)
Tyding og bruk
noko å lite
eller
akte på
;
lit
(
1
I)
;
visse
(
1
I)
Døme
det er ikkje noko sæt på det han seier
Artikkelside
stole
stola
verb
Vis bøying
Opphav
av
stol
eigenleg
‘stø seg’
Tyding og bruk
i
uttrykk
Faste uttrykk
stole på
lite på, setje si lit til
Artikkelside
paradeseng
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
praktseng der liket til ein vidgjeten person blir vist fram
;
lit de parade
Artikkelside
folk
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
folk
Tyding og bruk
gruppe menneske som høyrer saman i slekt, historie eller kultur
;
nasjon
(1)
,
folkeslag
(1)
,
folkegruppe
,
stamme
(
1
I
, 4)
Døme
det norske folket
;
folket vårt
;
eit lite folk
;
alle folk på jorda
;
eit asiatisk folk
;
folket i nord
særleg i ubunden fleirtal:
menneske
(2)
Døme
treffe folk
;
folk på gata
;
snakke med folk
;
det var mange folk på toget
;
leve av å hjelpe folk
;
unge folk
;
gamle folk
;
det kjem folk
;
her bur det folk
;
det er folk i huset
;
vere i lag med folk
;
ute blant folk
som etterledd i ord som
kjensfolk
kvinnfolk
mannfolk
i bunden form eintal: borgarane i eit land, ein by eller ei bygd
Døme
tene folket sitt
;
folket i bygda
;
ha lit til folket
;
folket har talt
som etterledd i ord som
byfolk
bygdefolk
grendefolk
gruppe alminnelege personar utan særskild makt eller rikdom
;
folk flest
,
allmuge
Døme
vanlege folk
;
ei kvinne av folket
;
nå ut til folket
;
kome folket til gode
;
ha folket i ryggen
;
vere ein del av folket
person i ein
arbeidsstyrke
;
mannskap
(
1
I)
, dei tilsette,
stab
(3)
Døme
leige folk
;
folk og farkost
;
rekruttere fleire folk
gruppe menneske med sams tru, interesse, verksemd, særmerke
eller liknande
Døme
folk i næringslivet
;
folk i filmbransjen
som etterledd i ord som
båtfolk
forretningsfolk
høgrefolk
idrettsfolk
kontorfolk
kristenfolk
målfolk
rikfolk
sjøfolk
skolefolk
dei fleste
;
ein
(
1
I)
Døme
folk er rare
;
folk vil ha meir fritid
;
kva skal folk tru?
skikkeleg og sedeleg menneske
Døme
gjere folk av nokon
;
no må du oppføre deg som folk
gift par
som etterledd i ord som
kårfolk
ektefolk
sjølvefolk
Faste uttrykk
folk flest
folk i det heile
;
fleirtalet
noko som kjem folk flest til gode
;
musikk for folk flest
folk og fe
folk og (hus)dyr
dyrke mat til folk og fe
;
det vart kaldt for folk og fe
kvar og ein
;
einkvan
vere omtykt av både folk og fe
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100