Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 76 oppslagsord

nest 2

adverb

Opphav

norrønt næst, av nær (2; same opphav som neste (2

Tyding og bruk

  1. nærmast
    Døme
    • kome nest i rekkja
  2. særleg brukt føre ein superlativ (1: nærmast etter i rekkjefølgja
    Døme
    • nest siste runde;
    • hoppe nest høgast;
    • han var nest best i klassa på prøva

Faste uttrykk

  • nest etter
    rett etter;
    nærmast
    • nest etter Duun liker ho Undset best;
    • han gjekk nest etter meg

mat

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt matr

Tyding og bruk

  1. føde (1, særleg i tillaga stand;
    Døme
    • mat og drikke;
    • takke for maten;
    • ete kald mat til lunsj;
    • eg lagar det meste av maten heime;
    • no må vi få oss litt mat
  2. Døme
    • ta seg ein kvil etter maten
  3. Døme
    • ha ost på maten
  4. Døme
    • det er lite mat i suppa;
    • det kjem mat i kornet

Faste uttrykk

  • be for maten
    be bordbøn
  • mat for mons
    mat som ein har ynskt seg;
    noko ein liker ekstra godt;
    godbit
    • pannekaker er jammen mat for mons!

mørk

adjektiv

Opphav

norrønt myrkr

Tyding og bruk

  1. som er utan lys;
    lite eller ikkje opplyst;
    motsett lys (2, 2)
    Døme
    • mørke haustkveldar;
    • det blir tidleg mørkt;
    • det var stummande mørkt i kjellaren;
    • eg må gå før det blir mørkt
  2. om farge: som nærmar seg svart
    Døme
    • ho hadde mørkt hår og brune auge;
    • eg liker best mørke fargar;
    • dei fleste hadde mørke dressar i gravferda;
    • det kjem mørke skyene inn frå vest
    • brukt som adverb:
      • han er mørk blond;
      • vi har kjøpt ein mørk grøn sofa
  3. om lyd: som ligg lågt på toneskalaen;
    Døme
    • mørke og lyse tonar;
    • han har ei mørk røyst
  4. Døme
    • mørke utsikter;
    • eit mørkt punkt i historia;
    • forskaren teikna eit mørkt bilete av framtida;
    • vi prøver å halde motet oppe, sjølv i dei mørkaste stundene
    1. brukt som adverb:
      • det såg mørkt ut for henne;
      • dei såg mørkt på framtida i bransjen
  5. Døme
    • den mørke mellomalderen

Faste uttrykk

  • eit mørkt kapittel
    ei vond hending eller sak
    • eit mørkt kapittel i kolonihistoria;
    • sesongen vart eit mørkt kapittel for laget

mysterium

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin, av gresk mystes ‘innvigd’, av myein ‘late att auge og munn’; i tydinga ‘skodespel’ av latin ministerium ‘gudsteneste’

Tyding og bruk

  1. uforklarleg fenomen;
    Døme
    • opphavet til livet er eit mysterium;
    • det er eit mysterium at ho greidde eksamen;
    • det er eitt av dei store mysteria i livet;
    • eg liker bøker der helten skal løyse ulike mysterium
  2. i gresk og romersk oldtid: kultus for innvigde
    Døme
    • dei orientalsk-hellenistiske mysteria
  3. skodespel med bibelsk emne i mellomalderen og renessansen;

krås 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt krás

Tyding og bruk

  1. person som liker god mat

mat for mons

Tyding og bruk

mat som ein har ynskt seg;
noko ein liker ekstra godt;
godbit;
Sjå: mat, mons
Døme
  • pannekaker er jammen mat for mons!

mons 1

substantiv hankjønn

Opphav

av namnet Magnus

Tyding og bruk

  1. brukt som etterledd i samansetningar: person som er særs glad i noko

Faste uttrykk

  • mat for mons
    mat som ein har ynskt seg;
    noko ein liker ekstra godt;
    godbit
    • pannekaker er jammen mat for mons!

midtpunkt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. punkt som deler eit linjestykke i to like lange delar;
    punkt som ligg like langt frå alle punkta på sidene, omkrinsen eller overflata av noko
    Døme
    • midtpunktet i ei kule
  2. i overført tyding: det som interessa samlar seg om;
    Døme
    • eit midtpunkt for verdshandelen;
    • ho liker å vere midtpunkt;
    • eit naturleg midtpunkt

maktmenneske

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

menneske som har makt og liker å bruke henne

i sitt rette element

Tyding og bruk

i sitt naturlege miljø;
der ein liker seg;
Sjå: element