Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
31
oppslagsord
korse
korsa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
krossa
Tyding og bruk
merkje med ein
kross
(5)
slå kors for seg
;
gjere
krossmerket
(
1
I)
Døme
ho køyrde så fort at folk korsa seg
seie, rope kors
;
vere forstøkt
leggje i kors
;
krysse
(
1
I
, 2)
Døme
korse
armane
Artikkelside
klinge
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
, lydord
;
samanheng med
klinge
(
2
II)
Tyding og bruk
blad på sverd, sabel
og liknande
Faste uttrykk
gå nokon på klinga
utfordre nokon med nærgåande spørsmål
;
undersøkje nærare
krysse klinger
fekte
(1)
måle krefter i diskusjon
eller liknande
Artikkelside
krysse klinger
Tyding og bruk
Sjå:
klinge
,
krysse
fekte
(1)
måle krefter i diskusjon
eller liknande
Artikkelside
leggje i kross
Tyding og bruk
plassere tvers over einannan
;
krysse
(
1
I
, 2)
;
Sjå:
kross
Artikkelside
krysse fingrane for
Tyding og bruk
ynskje hell for
;
Sjå:
finger
,
krysse
Artikkelside
krosse
krossa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
krossa
Tyding og bruk
merkje med ein
kross
(5)
;
korse
(1)
slå kross for seg
;
gjere
krossmerket
(
1
I)
;
korse
(2)
leggje i kross
;
korse
(4)
,
krysse
(
1
I
, 2)
Døme
krosse armane
Faste uttrykk
krosse seg
bli forstøkt
ho køyrde så fort at folk krossa seg
Artikkelside
gardering
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
gardere
(1)
seg
Døme
gardering mot uhell
det å krysse av i meir enn éi rute for ein kamp på ein
tippekupong
Artikkelside
gardere
gardera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
;
opphavleg
germansk
Tyding og bruk
verje, sikre, tryggje
Døme
gardere seg mot innbrot
;
vere gardert mot risiko for skade
i tipping: krysse av i meir enn éi rute for ein kamp på
tippekupong
som etterledd i ord som
halvgardere
heilgardere
Artikkelside
gate
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
gata
;
same opphav som
gote
(
1
I)
Tyding og bruk
ferdselsveg i by
eller
tettstad med hus på sidene
;
forkorta
g.
i adresser
Døme
ei lang gate
;
gå gate opp og gate ned
;
krysse gata
;
det er mykje folk i gatene
;
handle i butikken rett over gata
som etterledd i ord som
bakgate
gågate
sidegate
snauhogge belte i skogen
Døme
lage ei gate for kraftleidningane
som etterledd i ord som
branngate
kraftgate
geil
(
1
I
, 1)
for krøter
Faste uttrykk
gå på gata
prostituere seg
i same gata
i same kategorien
mannen i gata
typisk representant for folket
;
folk flest
på open gate
i full offentlegheit så forbipasserande kan sjå det
ranet skjedde på open gate
setje på gata
gjere huslaus; seie opp (leigetakar)
Artikkelside
finger
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
fingr
;
truleg
samanheng
med
fem
Tyding og bruk
kvar av dei fem rørlege lemene på handa
Døme
fryse på fingrane
;
knipse med fingrane
del for
finger
(1)
på vott
eller
vante
Døme
strikk fingeren ferdig og fell av
Faste uttrykk
brenne fingrane
få seg ein lærepenge
få fingrane i
få tak i
få ut fingeren
kome i gang
;
få opp farten
ha ein finger med i spelet
vere med, verke inn
ha grøne fingrar
vere flink med plantestell
ha lange fingrar
vere tjuvaktig
halde fingrane av fatet
halde seg unna
ikkje leggje fingrane imellom
ikkje vere nådig
dei legg ikkje fingrane imellom i rapporten
ikkje lyfte ein finger
halde seg heilt passiv
partiet vil ikkje lyfte ein finger for den saka
krysse fingrane for
ynskje hell for
kunne på fingrane
meistre på rams
;
kunne utanåt
setje fingeren på
peike på, stanse ved (for å kritisere)
her var det lite å setje fingeren på
sjå gjennom fingrane med
la passere (ustraffa)
stikke fingeren i jorda og lukte kvar ein er
finne ut kva stode ein er i, og handle etter det
telje på fingrane
telje ved hjelp av fingrane
vege att og fram, vere uviss
vise fingeren
stikke langfingeren i vêret (som teikn på vanvørdnad eller sinne)
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100