Nynorskordboka
gardere
gardera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å garderaå gardere | garderer | garderte | har gardert | garder! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| gardert + substantiv | gardert + substantiv | den/det garderte + substantiv | garderte + substantiv | garderande |
Opphav
frå fransk; opphavleg germanskTyding og bruk
- verje, sikre, tryggje
Døme
- gardere seg mot innbrot;
- vere gardert mot risiko for skade
- i tipping: krysse av i meir enn éi rute for ein kamp på tippekupong
- som etterledd i ord som
- halvgardere
- heilgardere