Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 22 oppslagsord

so,  3

adverb

Opphav

norrønt svá

Tyding og bruk

  1. på den eller den måten;
    laga på den eller den måten;
    Døme
    • så skal du gjere;
    • nei, ikkje så;
    • ho visste det vel, elles hadde ho ikkje sagt så;
    • vegen er ikkje så at ein kan køyre;
    • som sagt, så gjort;
    • dei seier så;
    • så stor som så;
    • var det så du sa?
    • anten det går så eller så;
    • og vel så det;
    • det er så si sak
    • som det no er laga;
      likevel, enda (3
      • eg mista mykje, men så fekk eg da noko att;
      • visst er det dyrt, men så er det da godt;
      • så vart det da enden!
      • så, du kom da att?
    • da (1, derfor, dermed, altso
      • eg kom sist, og så kan du vite kva eg fekk;
      • ho hadde ikkje pengar, og så var det inga råd;
      • kom hit, så skal du sjå;
      • når du ikkje vil, så;
      • så er den saka avgjord;
      • om ikkje i dag, så i morgon;
      • kom, om så berre for ei lita stund
    • i det høvet, da
      • gjer det, så er du snill;
      • vil du, så kan du
    • på det tidspunktet
      • så ein dag kom dei;
      • da så jula kom, sette kulda inn
    • deretter
      • først hit, så dit
    • snart (2
      • så var det det eine, og så var det det andre
    • dertil
      • grønsaker er godt, og så er det sunt
  2. (til adjektiv eller adverb:) i den eller den grad;
    i høg grad, meir enn ein hadde venta
    Døme
    • så mykje at det er nok;
    • dobbelt så stor som hine;
    • det var ikkje så vel;
    • så fager og ung;
    • ver så god, snill, venleg;
    • nei, så hyggjeleg, leitt;
    • nei, så sanneleg;
    • det er ikkje så sikkert;
    • han er så redd;
    • det vart så seint;
    • dei lo så smått;
    • ha det så godt;
    • så lenge du vart;
    • så snart;
    • det regnar så;
    • det svir så
  3. som konjunksjon, om føremål:
    Døme
    • send det hit, så eg får sjå det
    • om følgje:
      • ver varsam, så du ikkje slår deg
  4. peikande pronomen:
    Døme
    • i så fall;
    • i så måte
  5. som interjeksjon:
    Døme
    • så, så, ikkje gråt;
    • så, du visste ikkje det

Faste uttrykk

  • berre så vidt
    knapt nok, på hekta (at …)
  • og så vidare
    og så bortetter; forkorta osv.
  • om så er
    i fall det er slik
  • så som så
    ikkje særleg bra

so snart, så snart

adverb

Opphav

av (5 og snar (2

Tyding og bruk

  1. snøggast
    • la oss kome oss vekk so snart (som) mogleg
  2. som konjunksjon: omgåande, straks (3
    • so snart eg høyrer frå deg, skal eg ta opp saka di

syndese

substantiv hankjønn

Opphav

gresk, av gresk syn- og deein ‘binde’; jamfør syn-

Tyding og bruk

i språkvitskap: sambinding av to ord, setningsledd eller setningar med hjelp av jamstillande konjunksjon

straks 2

adverb

Opphav

frå lågtysk; av strak

Tyding og bruk

  1. Døme
    • huset låg straks bortanfor
    • med ein gong, utan opphald
      • straks etter gjekk vi;
      • det var straks betre;
      • ho sa ikkje noko straks;
      • gå i gang straks
    • om ein augeblink
      • klokka er straks ti
  2. i forretningsmål, adjektiv: med det same, omgåande
    Døme
    • straks levering
  3. som konjunksjon: med det same
    Døme
    • straks dei kom, sette vi oss til bords

småord

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

lite ord, særleg infinitivsmerke, preposisjon, konjunksjon eller partikkel

sist 2

adverb

Opphav

norrønt sízt, eigenleg superlativ av síð ‘seint’, n eintal av sist (1; jamfør sidan (2

Tyding og bruk

  1. om tid: seinast, motsett først (2
    Døme
    • kome sist av alle;
    • sist, men ikkje minst
    • mot slutten
      • sist i september
  2. attarst, til slutt
    Døme
    • stå sist i rekkja
    • dårlegast
      • bli sist i tevlinga
  3. som går nærmast føre
    Døme
    • takk for sist
    • konjunksjon:
      • vi vart for seine sist vi skulle nå ferja
  4. Døme
    • det var no det eg sist av alt ville

Faste uttrykk

  • til sjuande og sist
    heilt til slutt

relativ 2

adjektiv

Opphav

seinlatin relativus; av latin relatus, perfektum partisipp av referre ‘bere tilbake’

Tyding og bruk

  1. tilmåta etter den aktuelle samanhengen eller situasjonen;
    skiftande, ofte til skilnad frå absolutt (2, 1)
    Døme
    • relativ fart;
    • alt er relativtdet kjem an på kva ein samanliknar med; ein har ikkje noko fast (faste verdinormer) å halde seg til
  2. adverb: etter måten, heller, nokså
    Døme
    • greie seg relativt godt;
    • ein relativt stor sum
  3. i grammatikk: som innleier ei relativsetning og syner attende til eit ledd i ei overordna setning
    Døme
    • som kan vere eit relativt pronomen el. ein relativ konjunksjon;
    • der er eit relativt adverb

for 7

konjunksjon

Tyding og bruk

  1. jamstillande konjunksjon ved grunn, årsak (svarer til fordi)
    Døme
    • han låg, for han var sjuk
  2. understillande konjunksjon;
    Døme
    • takk for du sa det
    • for at
      • du har fått vitet for du skal bruke det

eller

konjunksjon

Opphav

norrønt ella(r), elliga(r), opphavleg ‘av annan skapnad, på annan måte’

Tyding og bruk

jamstillande og disjunktiv konjunksjon
  1. brukt til å jamstille to ledd som står for motsette alternativ
    Døme
    • liv eller død;
    • no eller aldri;
    • ver still, eller så ...!
  2. brukt til å jamstille to eller fleire ledd som står for nokså likeverdige alternativ
    Døme
    • lite eller ingenting;
    • to eller tre;
    • eitt kilo eller så;
    • to el. fleire;
    • ein eller annaneinkvan; jamfør ein (3, 1);
    • eller liknandejamfør liknande (2)
  3. brukt til å binde saman to ledd som tyder det same
    Døme
    • 1 dollar, eller 7 kr;
    • Oslo, eller Kristiania som byen da heitte

Faste uttrykk

  • anten - eller
    dobbel konjunksjon som viser at det må veljast mellom to
    • anten du eller eg må dra
  • eller anna
    brukt for å peike på uspesifisert alternativ
    • køyra bil, ta buss, eller anna
  • før eller sidan
    om noko som verkar uunngåeleg: på eit eller anna tidspunkt
  • korkje __ eller __
    dobbel konjunksjon som viser at ingen av to eller fleire alternativ er moglege
    • korkje du eller eg vil dra
  • verken __ eller __
    dobbel konjunksjon: korkje – eller

disjunktiv

adjektiv

Opphav

av latin disjungere ‘spenne frå, løyse, skilje’

Tyding og bruk

som fører med seg åtskiljing eller motsetning;
som ikkje lèt seg sameine

Faste uttrykk

  • disjunktiv konjunksjon
    konjunksjon som grammatisk bind saman to jamstilte ledd, men logisk stengjer ute det eine
    • ‘eller’ er ein disjunktiv konjunksjon