Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 34 oppslagsord

idémakar, idemakar

substantiv hankjønn

Opphav

av idé i tydinga ‘innfall’ og -makar

Tyding og bruk

person som kjem med idear

idé, ide 2

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk idea ‘utsjånad, art, form, omgrep’

Tyding og bruk

  1. (klar) førestilling;
    Døme
    • han hadde ingen idé om kva det dreidde seg om
  2. Døme
    • ha merkelege idear;
    • ein fiks idé
  3. (grunnleggjande og gjerne original) tanke, plan eller utkast
    Døme
    • ideen til dramaet
  4. hovudtanke
    Døme
    • ideen i diktet
  5. i filosofi: abstrakt og evig omgrep;
    uforanderleg mønster;

bardus

adjektiv

Opphav

frå lågtysk; lydord

Tyding og bruk

Døme
  • eit bardust innfall

kvime

kvima

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

jamfør norrønt hvima eptir ‘nøle’

Tyding og bruk

  1. svive hit og dit
  2. ha mange innfall, nykker;

impulsiv

adjektiv

Tyding og bruk

  1. brå og lite gjennomtenkt
    Døme
    • ei impulsiv handling
  2. som handlar etter bråe innfall;
    som reagerer brått og spontant på noko
    Døme
    • ein impulsiv natur;
    • ho er så impulsiv

impuls

substantiv hankjønn

Opphav

av latin impulsus ‘støyt, tilskunding’, av impellere ‘støyte til, skuve fram’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ho handla på rein impuls
  2. idé eller inspirasjon som set i gang ei utvikling eller ein prosess
    Døme
    • reise ut og få nye impulsar;
    • det nye miljøet gav dei mange nye impulsar
  3. kort støyt av elektrisk energi;
  4. i fysikk: produkt av ei kraft og tida ho verkar;

kaprise

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå italiensk capriccio

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ho var full av kaprisar
  2. musikkstykke i fri form og med livleg karakter
    Døme
    • ein kaprise i D-dur

innfallsrik

adjektiv

Tyding og bruk

rik på innfall (1)

innfallsmetode

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

usystematisk framgangsmåte bygd på innfall (1)
Døme
  • gjere noko etter innfallsmetoden

hugskot, hugskott

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hugskot; jamfør hug (1

Tyding og bruk

brå tanke;
innfall, idé
Døme
  • ho fekk eit merkeleg hugskot