Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
131
oppslagsord
lufte seg
Tyding og bruk
Sjå:
lufte
trekkje frisk luft
reise (langt) vekk og få nye inntrykk
Artikkelside
lufte
lufta
verb
Vis bøying
Opphav
av
luft
Tyding og bruk
sleppe inn frisk luft i eit rom
;
ventilere
(1)
;
setje noko i frisk luft
Døme
lufte i rommet
;
lufte ut matosen
;
lufte seg
;
lufte sengekleda
;
lufte vin
gå tur med
;
mosjonere
Døme
lufte hunden
gje uttrykk eller utløp for
Døme
lufte irritasjonen sin
nemne, slå frampå om
Døme
lufte ein tanke for nokon
gje frå seg lukt,
lukte
(2)
Døme
det luftar vondt
Faste uttrykk
lufte seg
trekkje frisk luft
reise (langt) vekk og få nye inntrykk
lufte ut
skifte ut lufta i eit lokale, oftast ved å opne vindauga
bli kvitt gamle meiningar og synsmåtar som har stengt for nye tankar og idear
Artikkelside
luft
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
tysk
luft
;
same opphav som
loft
og
lukt
(
1
I)
Tyding og bruk
gassblanding som utgjer atmosfæren rundt jorda
Døme
rein luft
;
rå luft
;
varm luft
;
trekkje frisk luft
;
slangen er fylt med luft
som etterledd i ord som
vårluft
i bunden form: atmosfæren rundt jorda
;
ope rom mellom golv og tak
eller
over ein viss plass
;
tomrom
,
mellomrom
Døme
kaste ballen opp i lufta
;
sprengje noko i lufta
åndeleg atmosfære, stemning
Døme
forventning i lufta
;
spenning i lufta
lukt
(
1
I)
Døme
god luft
;
stygg luft
Faste uttrykk
behandle som luft
oversjå ein person med vilje
eit slag i lufta
gjerning som er heilt utan verknad
få luft under vengene
om fugl: kome så høgt at vengene ber
få prøve seg, utfalde seg
gje luft
gje uttrykk for kjensler, haldningar og liknande
gje kjenslene luft
gripe ut av lufta
påstå noko ein ikkje har grunnlag for
argumentet er ikkje gripe ut av lufta
gå på lufta
bli send, bli kringkasta
programmet går på lufta to gonger i veka
henge i lause lufta
mangle tilknyting eller feste
liggje i lufta
(om hending) vere ventande, vere underforstått
sjå ut i lufta
sjå utan å feste blikket
springe i lufta
eksplodere
(1)
vere luft for nokon
bli oversett med vilje
han er berre luft for henne
Artikkelside
luftig
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
luft
;
jamfør
-ig
Tyding og bruk
som har god tilgang på (frisk) luft
;
romsleg
Døme
eit stort og luftig rom
som minner om luft
;
lett
,
gjennomskinleg
;
porøs
Døme
ei luftig klesdrakt
;
sukkerbrødet vart høgt og luftig
overflatisk, lite vektig
Døme
luftige spekulasjonar
Artikkelside
lufteluke
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
luke til å sleppe inn frisk luft gjennom
Artikkelside
luftetur
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
(kortare) tur for å få frisk luft
Døme
gå ein luftetur
Artikkelside
normal
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
latin
normalis
‘laga etter vinkelmål, vinkelrett’, av
norma
;
%jf;
norm
Tyding og bruk
regelrett
,
gjennomsnittleg
,
vanleg
,
gjengs
Døme
følgje normal framgangsmåte
;
normal nedbørmengd
;
det normale for alderen
brukt som
adverb
:
svangerskapen varer normalt 40 veker
som har fulle åndsevner
;
tilrekneleg, psykisk frisk
Døme
ho er ikkje heilt normal
om linje:
loddrett
Artikkelside
kraft
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
kraptr, krǫptr
;
òg
innverknad
frå
tysk
Tyding og bruk
drag eller press på
masse
(2)
;
påverknad som er årsak til endring
Døme
magnetiske krefter
som etterledd i ord som
dampkraft
hestekraft
tyngdekraft
energi
(1)
;
straum
(5)
Døme
elektrisk kraft
som etterledd i
atomkraft
vasskraft
vindkraft
kroppsstyrke
Døme
samle krefter
;
i si fulle kraft
sjelsstyrke
som etterledd i ord som
dømekraft
åndskraft
helse
(
1
I
, 1)
, det å vere frisk
i
overført tyding
: drivande, tiltøk, leiande person
Døme
ei lokal kraft i kulturlivet
;
leiande krefter
medarbeidar
,
mannskap
(
2
II
, 1)
Døme
sleppe til yngre krefter
som etterledd i ord som
lærarkrefter
(løynd) faktor eller omstende som formar eller påverkar ei sak
Døme
sterke krefter jobbar for å torpedere bruplanane
overnaturleg evne, styrke
Døme
ei hemmeleg kraft
;
fylt av Guds kraft
i lovmål: rettsverknad
Døme
lov med tilbakeverkande kraft
Faste uttrykk
i kraft av
på grunn av
;
takk vere
i kraft av kvalitet og kompetanse
med heimel i
i kraft av lova
kome til krefter
få igjen helse eller styrke etter sjukdom, strabasar og liknande
ho var på eit rehabiliteringssenter for å kome til krefter igjen
setje i kraft
setje i verk
setje ut av kraft
oppheve
tre i kraft
ta til å gjelde, bli sett i verk
Artikkelside
nyretransplantasjon
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
operasjon
(1)
der ein bytter ut ei sjuk
nyre
med ei frisk nyre frå eit anna menneske
;
jamfør
transplantasjon
Døme
det er lange ventelister for nyretransplantasjon
;
nyretransplantasjonen var vellykka
Artikkelside
til pass
Tyding og bruk
Sjå:
pass
høveleg, fortent
Døme
straffa var til pass for han
frisk, god
Døme
ho kjende seg ikkje heilt til pass
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 14
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100