Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 22 oppslagsord

vatne

vatna

verb

Opphav

norrønt vatna

Tyding og bruk

  1. slå eller sprute vatn over
    Døme
    • vatne blomstrane;
    • vatne marka, plenen, åkeren
    • bløyte, leggje i vatn
      • vatne (ut) salt kjøt
    • i overført tyding:
      • eit utvatna emneeit emne som har vore drøfta i det uendelege
  2. gje vatn;
    Døme
    • vatne krøtera
  3. om islagd elv, vatn eller liknande: skyte opp vatn
    Døme
    • det vatnar;
    • fjorden vatnar opp

Faste uttrykk

  • vatne treverk
    væte det for å få fibrane til å svelle før pussing, sliping

vassbløyte

substantiv hokjønn

Opphav

av bløyte (1

Tyding og bruk

gjennombløyting av vatn, regn

søye 3

søya

verb

Opphav

samanheng med syde

Tyding og bruk

  1. hete, varme opp seint
  2. bløyte med råsken varme
    Døme
    • søye ei vidje
  3. vere slakk, lat, likesæl

skjortebløyte

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

bløyte så ein ikkje har ein tørr tråd på kroppen

skinnbløyte

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

dugleg bløyte

røyte 3

røyta

verb

Opphav

norrønt reyta ‘rive av’, eigenleg ‘få til å losne’

Tyding og bruk

  1. få til å rotne eller til å løyse seg (opp)
    Døme
    • regnet røyter høyet
  2. skifte hårklednad, felle hår
    Døme
    • hunden røyter
  3. dovne seg, sove lenge
    Døme
    • liggje og røyte (seg)

Faste uttrykk

  • røyte skinn
    bløyte slik at håra losnar

røyte 1

substantiv hokjønn

Opphav

av røyte (3

Tyding og bruk

  1. (sjukdom eller nedbrytande krefter som valdar) rotning, hårlosning eller liknande
    Døme
    • røyte i hoven hos hest;
    • røyte i høyet
  2. losna hår
    Døme
    • ragg og røyte vart spunne saman
  3. tid med rått vêr;
    Døme
    • ei bløyte gjer lite, ei røyte er verre;
    • tømmeret låg ute i regn og røyte

fukte

fukta

verb

Tyding og bruk

ha væske i eller;
gjere fuktig;
Døme
  • fukte svampen, leppene

bløyt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • få ein god bløyt

Faste uttrykk

  • i bløyt
    dekt med vatn eller anna væske, for å gjere mjuk eller gjennombløytt
    • leggje tørka bønner i bløyt;
    • leggje klede i bløyt
  • leggje hovudet i bløyt
    tenkje hardt

bløyting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk