Artikkelside

Nynorskordboka

bløyte 2

bløyta

verb
Bøyningstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å bløytaå bløytebløyterbløyttehar bløyttbløyt!
Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hokjønn
inkjekjønnbunden formfleirtal
bløytt + substantivbløytt + substantivden/det bløytte + substantivbløytte + substantivbløytande

Opphav

norrønt bleyta

Tyding og bruk

  1. gjere blaut (1);
    væte
    Døme
    • regnet bløyter snøen
  2. gjere blaut (2);
    mjukne
    Døme
    • bløyte og smørje lefsene

Faste uttrykk

  • bløyte opp
    bløyte (2
    • nedbøren bløytte opp jorda
  • bløyte seg
    bli gjennomvåt;
    væte seg
  • bløyte ut
    bløyte (2
    • bløyte ut tørrfôr i ferskvatn