Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 22 oppslagsord

halvsøyle

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

søyle med halvsirkelforma tverrsnitt brukt som dekorasjon eller berande ledd i ein vegg

stol

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stóll; truleg samanheng med stå (3

Tyding og bruk

  1. møbel til å sitje på
    Døme
    • barnestol;
    • kjøkenstol;
    • korgstol;
    • kubbestol;
    • lenestol;
    • liggjestol;
    • øyrestol;
    • setje seg på ein stol;
    • falle mellom to stolaròg: høve korkje til det eine el. det andre;
    • setje ein stol for døraòg: tvinge ein til å velje
  2. i samansetningar: symbol på embete, makt, vyrdnad
    Døme
    • bispestol;
    • domstol;
    • kongestol
  3. særleg i samansetningar: opphøgd stad, plattform til å tale frå
    Døme
    • lærestol;
    • preikestol;
    • talarstol;
    • presten stod alt på stolen
  4. berande ramme, stativ til noko
    Døme
    • takstol;
    • vevstol
    • brett på strykeinstrument til å spenne strengene over
      • stolen på ei fele

Faste uttrykk

  • stikke under stolen
    teie med (noko), løyne(noko)

grindverk

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør verk (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • grindverket i vindauget
  2. bygningskonstruksjon med berande stolpar;
    jamfør grind (4)

upartåa

adjektiv

Tyding og bruk

om hovdyr: som har eit ulike tal tær med tredje tåa som den mest berande
Døme
  • upartåa hovdyrupartåingar

takkonstruksjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. måte som eit tak (I,1 og 2) er bygd på;
  2. berande del av eit tak (1, 1)

søyle 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. loddrett, helst sylinderforma, berande bygningsdel;
    Døme
    • taket kvilte på søyler;
    • dorisk, jonisk søyle
  2. noko som liknar ei søyle (1, 1)
    Døme
    • ryggsøyle;
    • vassøyle;
    • lage eit diagram med søyler

stavkyrkje

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

mellomalderkyrkje bygd i reisverk av tre (1, 2), med loddrette stolpar til berande konstruksjon
Døme
  • stavkyrkja i Lom

spenn 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av spenne (3

Tyding og bruk

  1. det å vere bøygd eller stramt utspent
    Døme
    • stå i spenn
  2. berande konstruksjon, boge (2);
    Døme
    • brua har eit spenn på 70 m

skjelett

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom tysk; frå gresk skeleton (soma) ‘uttørka (kropp)'

Tyding og bruk

  1. samanhengande system av knoklar hos ryggbeinsdyr som stør kroppen, gjev han form og vernar indre organ;
  2. ytre vernande skal hos lågare dyreslag
  3. berande, sambindande konstruksjon i bygg, skip og liknande
  4. grunndrag, skjema som ei framstilling eller liknande er bygd på

fundament

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin; av fundere

Tyding og bruk

nedste, berande del (på byggverk);
Døme
  • fundamentet til huset, brua, raketten;
  • eit fundament for samarbeid