Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 630 oppslagsord

bestå

verb

Uttale

beståˊ

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. få godkjent resultat på;
    Døme
    • bestå eksamen;
    • du bestod prøva med glans
    • brukt som substantiv:
      • få bestått på oppgåva
  2. halde ut;
    halde seg;
    stå ved lag;
    Døme
    • så lenge verda består;
    • eit arbeid som vil bestå lenge
    • brukt som adjektiv:
      • det beståande samfunnet;
      • forsvare det beståande systemet

Faste uttrykk

  • bestå av
    vere samansett av
    • vatn består av hydrogen og oksygen;
    • styret består hovudsakleg av kvinner
  • bestå i
    liggje i, gå ut på
    • taktikken består i å handle varsamt;
    • utfordringa består i å føreslå gode løysingar
  • beståande av
    som er sett saman av
    • universitetet, beståande av fire fakultet;
    • ei regjering beståande av dei borgerlege partia

reservere

reservera

verb

Opphav

frå latin, av re- og servare ‘ta vare på’

Tyding og bruk

sikre, halde av
Døme
  • reservere plass
  • brukt som adjektiv:
    • det er reserverte sete på toget

Faste uttrykk

  • reservere seg
    ta atterhald;
    seie frå at ein har ei avvikande meining
    • reservere seg mot eit vedtak

repetere

repetera

verb

Opphav

frå latin, opphavleg ‘hente att’

Tyding og bruk

  1. gjere på nytt;
    ta opp att;
    gjenta
    Døme
    • repetere det som er sagt;
    • ho repeterer suksessen
    • brukt som adjektiv:
      • bli sett til repeterande arbeidsoppgåver
  2. gå gjennom stoff på nytt
    Døme
    • repetere pensum;
    • få repetert stoffet

resirkulere

resirkulera

verb

Uttale

reˊsirkulere; resirkuleˊre

Opphav

av re-

Tyding og bruk

setje i sirkulasjon på nytt;
føre inn att i eit krinsløp;
bruke om att;
  • brukt som adjektiv:
    • resirkulert papir

resonnere

resonnera

verb

Opphav

gjennom fransk; frå latin, av ratio ‘fornuft’

Tyding og bruk

tenkje over
Døme
  • resonnere seg fram til noko
  • brukt som adjektiv:
    • skrive i ein resonnerande stil

mutere

mutera

verb

Opphav

frå latin ‘endre, skifte, byte’

Tyding og bruk

gjennomgå mutasjon
Døme
  • viruset kan mutere og bli farlegare
  • brukt som adjektiv:
    • eit mutert virus;
    • muterte gen

brunsteikje, brunsteike

brunsteikja, brunsteika

verb

Tyding og bruk

  1. steikje (1) noko så det blir brunt
    Døme
    • knust kavring skal brunsteikjast i smør
  2. Døme
    • sola brunsteikjer tømmerveggen
  3. brukt som adjektiv:
    • brunsteikte kroppar

breste 2

bresta

verb

Opphav

norrønt bresta ‘få til å breste’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • isen brast under dei;
    • slepelina mellom bilane brast
  2. bli sprengd av noko som veks fram
    Døme
    • sevja stig og knoppar brest
  3. slå feil;
    svikte
    Døme
    • håpet brast
    • brukt som adjektiv:
      • med brestande evne til å gjennomføre tiltaka
  4. brått og uoverlagd sleppe laus kjensle, reaksjon eller liknande
    Døme
    • breste i gråt;
    • breste i å le
  5. bli så stort kjenslemessig trykk at ein mistar kontroll
    Døme
    • det brast for henne
  6. om auge: brått miste glansen når døden kjem
    Døme
    • auga hans brast
  7. om røyst: brått slutte å bere;
    bli uklår og skurrande
    Døme
    • røysta brast
  8. om ytring: kome brått, kvast og uoverlagt
    Døme
    • «Du er galen!» brast det ut av han
  9. Døme
    • det brest og knett i veggene
  10. om mjølk: skilje seg i ostestoff og myse;
    oste seg

Faste uttrykk

  • det får bere eller breste
    det får gå som det går

brikje, brike

brikja, brika

verb

Tyding og bruk

  1. lyse med skarpt skiftande skin eller sterke fargar
    Døme
    • elden brikjer og brenn
  2. brukt som adjektiv:
    • brikjande fargar
  3. i overført tyding: syne seg i glans og prakt;
    Døme
    • dei går og brikjer med siste mote

bresere

bresera

verb

Opphav

av fransk braiser

Tyding og bruk

steikje ved svak og fuktig varme
Døme
  • bresere andelår
  • brukt som adjektiv:
    • bresert kjøt