Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
16
oppslagsord
velte
2
II
velta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
velta
Tyding og bruk
rulle
(
2
II
, 1)
over ende
;
kante
(1)
Døme
kua valt i bratta
;
steinane valt kant i kant nedover lia
strøyme, kome fram i stor mengd
Døme
røyken velt fram
;
snøen berre valt ned
Artikkelside
slyng
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
slynge
(
2
II)
Tyding og bruk
bukting
,
sving
vegen gjekk i slyng oppover lia
knute
, samanfletting
slyng på telefonlinja
Artikkelside
skratte
skratta
verb
Vis bøying
Opphav
lydord
Tyding og bruk
gje ein høg, skjerande lyd
Døme
grammofonen skratta
le høgt, skogre
Døme
gapskratte
;
skratte og le
om fuglar:
kakle
,
skvatre
Døme
ei rype skratta oppe i lia
Artikkelside
skogre
skogra
verb
Vis bøying
Opphav
kanskje lydord
Tyding og bruk
le høgt og støyande
;
le så ein ristar
om skogsfugl:
buldre
(
1
I)
Døme
ein orre skogra oppe i lia
Artikkelside
skarre
3
III
skarra
verb
Vis bøying
Opphav
lydord
opphavleg
‘skrape’
Tyding og bruk
få fram ein skrapande
eller
skurrande strupelyd
Døme
rypa, tiuren skarra oppe i lia
uttale
r
med å heve baktunga mot drøvelen
Artikkelside
breke
,
brekte
breka, brekta
verb
Vis bøying
Opphav
lydord
Tyding og bruk
gje frå seg langdregen lyd med korte støytar som er særmerkt for sauer og visse andre dyr
Døme
sauene breker
;
ei lita geit brekte oppe i lia
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100