Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 21 oppslagsord

glugg 1, glugge

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt gluggr, gluggi; samanheng med glo (1 og glo (2

Tyding og bruk

  1. opning, med eller utan stengsel, i vegg, dør eller tak til å sleppe inn lys eller luft
    Døme
    • sjå ut gjennom gluggen;
    • opne gluggane
  2. augelok, auge
    Døme
    • sperre opp gluggane
Artikkelside

glose 2

glosa

verb

Opphav

av glo (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det gloser i eller av diamantar
  2. Døme
    • glose på, mot ein
Artikkelside

glore

glora

verb

Opphav

av glo (1 og glo (2

Tyding og bruk

  1. glitre eller skine (i sterke fargar)
    Døme
    • edelsteinane glorar
  2. Døme
    • dei stod og glora på kvarandre
Artikkelside

glohersk

adjektiv

Opphav

truleg av glo (1 brukt forsterkande, og hersk eller hesk

Tyding og bruk

svært lysten;
Døme
  • vere glohersk etter brennevin;
  • eg er ikkje så glohersk på slik mat
Artikkelside

gloande

adjektiv

Opphav

presens partisipp av glo (2, 2)

Tyding og bruk

Døme
  • gloande jern;
  • det var ein gloande sommardag
  • brukt som adverb:
    • omnen er gloande varm
Artikkelside

glo 2

verb

Opphav

norrønt glóa ‘gløde’; samanheng med glo (1

Tyding og bruk

  1. glane, stire, kope
    Døme
    • sauene står og glor ut i lufta;
    • dei blir sitjande og glo på skjermen heile ettermiddagen
Artikkelside

glo 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt glóð

Tyding og bruk

  1. noko som brenn utan loge
    Døme
    • gloa på sigaretten;
    • vinden gjorde at glørne blussa opp att;
    • no er det fine glør på bålet
  2. i overført tyding: interesse, entusiasme, glød (2)
    Døme
    • setje glo i nokon;
    • miste gloa
Artikkelside

globeitt

adjektiv

Opphav

truleg av glo (1 og beitt

Tyding og bruk

  1. grådig til å ete eller bite
Artikkelside

globetrotter

substantiv hankjønn

Uttale

glåoˊbtråter; gloˋbetråter

Opphav

frå engelsk opphavleg ‘jordklotetråvar’

Tyding og bruk

person som reiser mykje og vidt, eller som reiser jorda rundt
Artikkelside

glane 2

glana

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

samanheng med gli, glans og glåme; opphavleg ‘lyse, skine’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • glane på noko;
    • stå og glane
  2. glipe, glimte (særleg mellom skyer eller i synsranda)
    Døme
    • det glaner på himmelen
Artikkelside
Side 2 av 3