Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 47 oppslagsord

livbøye

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

etter engelsk lifebuoy

Tyding og bruk

ringforma bøye (2, 2) av lett materiale til å kaste ut til ein som held på å drukne

kaste mynt og krone

Tyding og bruk

avgjere noko ved å kaste eit pengestykke og sjå kva for ei side som blir liggjande opp;
Sjå: krone, mynt

kastevåpen

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

handvåpen til å kaste eller slengje mot fienden eller byttet;
til skilnad frå slagvåpen

kasteball

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. ball til å kaste (2, 1) eller leike med
  2. i overført tyding: noko eller nokon som ikkje er kan bestemme sjølv, men blir send fram og tilbake mellom ulike avgjerdstakarar
    Døme
    • han var kasteball i hjelpeapparatet;
    • vere kasteball for stormaktene

kastar

substantiv hankjønn

Opphav

av kaste (2

Tyding og bruk

  1. person som kastar noko
    Døme
    • to talentfulle kastarar i spydkast
  2. reiskap eller apparat til å kaste noko med

kastesluk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sluk (1 til å kaste ut med stong eller snøre
Døme
  • ta aure på kastesluk

kast

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt kast; jamfør kaste (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • kast med stor ball;
    • eit langt kast
  2. lengd ein kan kaste
    Døme
    • bu berre eit kast frå kvarandre;
    • ho vann med eit kast på 78 meter
  3. det å setje not eller kaste snøre i vatn eller sjø;
    Døme
    • eit godt kast;
    • dei fekk makrell på kvart kast
  4. brå rørsle;
    rykk;
    Døme
    • eit kast med nakken
  5. det å leggje eller kaste tau, tråd eller liknande rundt noko;
    Døme
    • eit kast på nåla;
    • eit kast rundt ein påle
  6. hopp med vending, særleg i dans
  7. plagg eller tørkle til å slengje på seg;
  8. Døme
    • kome i kast med bjørnen;
    • han hadde vore i kast med naboen
  9. dyngje eller haug som er kasta i hop;
  10. stad til å leggje ting på, særleg om ei hylle på sida av skorsteinen

Faste uttrykk

  • gje seg i kast med
    gå i gang med
  • kast i kast
    rundt og rundt
    • ho trilla kast i kast ned trappa

kaste seg rundt

Tyding og bruk

gjere noko med ein gong utan planlegging;
Sjå: kaste
Døme
  • når sola skin, er det berre å kaste seg rundt og kome seg ut;
  • eg kasta meg rundt og søkte da draumejobben vart lyst ut

judo

substantiv hankjønn

Opphav

frå japansk

Tyding og bruk

japansk kampsport der ein freistar å kaste motstandaren ned på ryggen

brekning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å vere på nippet til å kaste opp;
det å brekke seg
Døme
  • ho vart dårleg, med brekningar og magesmerter