Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 45 oppslagsord

væpne

væpna

verb

Opphav

norrønt væpna; av våpen

Tyding og bruk

bu, ruste ut med våpen
Døme
  • vere væpna med pil og boge;
  • væpne seg til strid

Faste uttrykk

  • væpna konflikt
    våpenstrid, krig
  • væpna nøytralitet
    nøytralitet som byggjer på våpenmakt
  • væpna til tennene
    om riddar, krigar: i fullt kamputstyr;
    i overført tyding: svært godt utstyrt eller (føre)budd

ruste 2

rusta

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. førebu seg;
    utstyre
    Døme
    • vere godt rusta for ei oppgåve
  2. forsyne med krigsmateriell;
    Døme
    • ruste ein hær

Faste uttrykk

  • ruste ned
    redusere mengda av krigsmateriell og væpna styrkar
    • landet har forplikta seg til å ruste ned
  • ruste opp
    • byggje ut eller betre (vegnett, skular eller liknande)
      • ruste opp jernbanen
    • auke mengda av krigsmateriell og væpna styrkar
      • stormaktene rustar opp
  • ruste seg
    • utstyre seg med det som trengst;
      førebu seg
      • ruste seg til langferd
    • gjere seg klar til kamp;
      væpne seg
      • dei rusta seg til krig
  • ruste ut
    skaffe utstyr til;
    utstyre
    • dei er rusta ut til utferd

raude gardar

Tyding og bruk

Sjå: raud
  1. avdelingar av væpna kommunistar som har spela ei rolle under uro og revolusjonar i fleire europeiske land
  2. ungdomsgrupper som skulle gjennomføre kulturrevolusjonen i Kina 1966–68

raud

adjektiv

Opphav

norrønt rauðr, samanheng med latin ruber; jamfør rubin

Tyding og bruk

  1. som har ein farge som blod (og som ligg mellom oransje og fiolett i fargespekteret)
    Døme
    • raude roser;
    • vere raud og frisk i kinna;
    • eit raudt hus
  2. Døme
    • politisk er han temmeleg raud

Faste uttrykk

  • den raude hanen gjel
    det brenn;
    det er brann
    • brannvernet har plikt til å rykkje ut når den raude hanen gjel
  • ikkje ha eit raudt øre
    vere heilt blakk
  • på raude rappen
    med ein gong;
    på flygande flekken
  • raud dag
    dag som er markert med raud skrift i kalender;
    fridag
  • raud lykt
    • lykt med raudt glas som blir tend (ved inngangen til ein sal) når billettane til ei framsyning eller ein konsert er utselde
    • fullt hus (1)
      • stykket vart vist kveld etter kveld for raude lykter
  • raud strek
    • raudfarga strek som markerer feil i ein tekst
      • få mange raude strekar
    • grense mellom det som er akseptabelt og det som er uakseptabelt
      • foreldre må setje nokre raude strekar for barna
  • raud tråd
    berande idé, hovudtema
    • gå som ein raud tråd gjennom boka
  • raude gardar
    • avdelingar av væpna kommunistar som har spela ei rolle under uro og revolusjonar i fleire europeiske land
    • ungdomsgrupper som skulle gjennomføre kulturrevolusjonen i Kina 1966–68
  • raude hundar
    barnesjukdom med raudt utslett;
    Rubella
  • raude tal
    tal som syner underskot i rekneskapen for ein driftsperiode
  • raudt kort
    • i idrett: kort som domar viser til utøvar som blir utvist frå tevling eller kamp
    • motseiing, innvending
      • fleire av debattantane burde ha fått raudt kort
  • raudt lys
    • stoppsignal (1)
      • få bot for å køyre på raudt lys
    • det å seie eller få nei til noko;
      avslag (2)
      • regjering gav raudt lys for avgifta;
      • dei fekk raudt lys for prosjektet
  • verke som ein raud klut
    vere årsak til sinne

revolvermann

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

mann som er væpna med revolver (1), til dømes ranar eller leigemordar
Døme
  • ein revolvermann i Det ville vesten

revolt

substantiv hankjønn

Opphav

fransk révolte, jamfør revoltere

Tyding og bruk

væpna reising eller motstand mot styresmaktene;

revisjonisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. form for sosialisme eller kommunisme som går inn for endring gjennom reformer, og som derved vik av frå det marxistisk-leninistiske målet om væpna revolusjon
  2. (historisk eller politisk) retning som går imot allment godtekne oppfatningar om og haldningar til nazismen og den andre verdskrigen

opprør

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lågtysk rør; samanheng med røre (2

Tyding og bruk

  1. organisert motstand, ofte valdeleg, mot styresmaktene;
    Døme
    • folket gjorde opprør mot juntaen;
    • eit væpna opprør
  2. sterk protest mot autoritet eller norm
    Døme
    • eit opprør mot sedvanen;
    • tenåringen gjorde opprør mot dei strenge reglane heime
  3. sterk reaksjon eller sinnsrørsle;
    uro
    Døme
    • meldinga gjorde at ho kom i opprør;
    • salen var i opprør

ran

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt rán

Tyding og bruk

tjuveri med (trugsmål om) valdsbruk;
Døme
  • væpna ran

aggresjon

substantiv hankjønn

Uttale

agresjoˊn

Opphav

av latin aggredi ‘gjere åtak mot’

Tyding og bruk

  1. væpna overfall;
    Døme
    • militær aggresjon mot nabostatar
  2. kjensle eller åtferd som er prega av ei fiendtleg haldning
    Døme
    • kjenne aggresjon og hat;
    • vise aggresjon;
    • få ut aggresjonen;
    • ikkje kunne styre aggresjonen sin;
    • undertrykt aggresjon i folket