Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
170
oppslagsord
matematikk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
gresk
, av
mathema
‘vitskap’ av
manthanein
‘lære, skjøne’
Tyding og bruk
vitskap som gjeld kvantitative eigenskapar (
til dømes
tal og romformer) og forhold mellom storleikar
Artikkelside
rekkje
1
I
,
rekke
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng med
rekkje
(
3
III)
Tyding og bruk
ordna gruppe av like eller liknande einingar
;
rad
(
1
I
, 1)
,
linje
(5)
Døme
stå oppstilt på
rekkje
;
lange rekkjer med bilar
;
oppgåva føydde seg inn i rekkja av utfordringar
som etterledd i ord som
arverekkje
husrekkje
tankerekkje
årrekkje
i biologi: gruppe av dyre- eller plantearter med visse fellestrekk og som femner om fleire
klasser
(
1
I)
Døme
virveldyr og leddyr er ulike
rekkjer
i
matematikk
: talrekkje med visse storleiksskilnader mellom ledda
Faste uttrykk
aritmetisk rekkje
talrekkje der differansen mellom to ledd som følgjer etter kvarandre, alltid er den same, til dømes 3, 6, 9, 12
;
til skilnad frå
geometrisk rekkje
ei rekkje
mange
;
ein heil del
kome med ei
rekkje
innvendingar
geometrisk rekkje
talrekkje der
kvotienten
mellom kvart ledd og leddet føreåt er konstant, til dømes 3, 6, 12, 24
;
til skilnad frå
aritmetisk rekkje
i første rekkje
først og fremst
i/på rekkje og rad
etter eller ved sida av kvarandre
elevane sit på rekkje og rad
;
nye prosjekt kom i rad og rekkje
kome i andre rekkje
ikkje vere like viktig som noko anna
Artikkelside
grunnlinje
,
grunnline
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
linje trekt mellom punkt ytst på kysten til eit land, og som legg grunnlaget for inndeling av havområda til landet i ulike soner
Døme
fiske innanfor grunnlinja
i matematikk: side i ein plan geometrisk figur som er utgangspunktet for utrekningar, ofte nedste eller vassrett linje
Døme
arealet av rektangelet er grunnlinja gongar høgda
i matematikk: skjeringslinje mellom to
plan
(
2
II
, 1)
i tennis: bakre linje på ei tennisbane som ein står bak når ein servar
grunndrag
(2)
,
hovuddrag
Døme
dra opp nokre grunnlinjer for verksemda
Artikkelside
grunnform
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
opphavleg form som ligg til grunn for eventuelle variasjonar eller andre former
;
grunnleggjande eller vanlegaste form noko har
i
språkvitskap
: ubøygd form
;
ordform som dannar utgangspunkt for eit
paradigme
(3)
Døme
ordbøker oppgjev som regel grunnforma av ord som oppslagsord
i matematikk: kvar av dei geometriske formene sirkel, trekant og firkant
Døme
målet er at elevane skal lære å kjenne att dei matematiske grunnformene
i fysiologi:
form
(5)
kroppen vanlegvis er i
;
gjennomsnittleg fysisk tilstand
Døme
eg er i god grunnform og er vand til å trene kvar dag
Artikkelside
basis
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
gresk
‘grunnvoll’, opphavleg ‘steg’
Tyding og bruk
fundament, underlag (for eit byggverk)
;
fot
(
1
I
, 5)
på ei søyle
grunnlag, føresetnad for noko
Døme
drøfte spørsmålet på brei basis
;
arbeide på frivillig basis
i matematikk:
grunnflate
i sylinder, kjegle
og liknande
;
grunntal i eit tal- eller logaritmesystem
i landmåling: avstandsmålt linje som dannar grunnlag for målestokken i
triangulering
grunndel av noko
Døme
måling med olje som basis
Artikkelside
element
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
elementum
‘grunnemne, grunnsetning’
Tyding og bruk
i kjemi:
grunnstoff
(1)
i antikk naturvitskap:
urstoff
del av eit heile
;
grunndel
,
ingrediens
,
komponent
Døme
setje opp hus av prefabrikkerte element
;
dei ulike elementa i forteljinga
;
eit forstyrrande element i saka
særleg i fleirtal: personar som høyrer til i eit samfunnslag, ein organisasjon eller likande
Døme
destruktive element
;
ytterleggåande element
særleg i fleirtal: naturkrefter
Døme
stri mot elementa
i
fysikk
: apparat som gjev elektrisk straum ved kjemiske prosessar
;
del av elektrisk
batteri
(4)
i matematikk: del av ei
mengd
(2)
Faste uttrykk
dei fire elementa
jord, vatn, luft og eld
det våte element
vatn, væske
;
sjø, hav
i sitt rette element
i sitt naturlege miljø
;
der ein liker seg
Artikkelside
reduksjon
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
redusere
Tyding og bruk
det å redusere
eller
bli redusert
;
nedgang
Døme
ein reduksjon i utgiftene på 10 %
kjemisk prosess der eit stoff tek opp elektron frå eit
reduksjonsmiddel
i
matematikk
: det å forenkle matematiske uttrykk
Artikkelside
realfag
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
samnemning for matematikk og naturfag
Døme
studere realfag
Artikkelside
resiprok
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
;
av
latin
reciprocare
‘snu tilbake’
Tyding og bruk
gjensidig, innbyrdes
Døme
ein resiprok relasjon mellom lærar og elev
i
matematikk
:
invers
(2)
Døme
den resiproke brøken til
¾
er
⁴⁄₃
Faste uttrykk
resiprokt pronomen
pronomenet
einannan
eller
kvarandre
som uttrykkjer eit gjensidig tilhøve mellom to eller fleire
resiprokt verb
verb med ending ‘-st’ som skildrar ei handling som inkluderer to eller fleire
verba ‘møtast’ og ‘slåst’ er resiproke verb
Artikkelside
pluss
2
II
adverb
Opphav
av
latin
plus
‘meir’
Tyding og bruk
i
addisjon
: med tillegg av (i
matematikk
skrive +)
;
motsett
minus
(
2
II
, 1)
Døme
to pluss to er fire (2 + 2 = 4)
;
90 kroner pluss moms
brukt framfor eit tal for å vise at det ligg over null
Døme
pluss fire grader celsius
(
+4 °C
)
;
+15 er eit positivt tal
brukt etter skulekarakter for å vise at resultatet er litt betre enn det karakteren står for
Døme
få 4+ på prøva
Faste uttrykk
i pluss
med
overskot
(1)
rekneskapen gjekk i pluss
pluss minus
brukt ved omtrentleg fastsetjing av talverdi
;
cirka
turen tek pluss minus sju timar
;
det blir rundt 15 grader, pluss minus
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 17
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100