Nynorskordboka
grunnlinje, grunnline
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei grunnline | grunnlina | grunnliner | grunnlinene |
| ei grunnlinje | grunnlinja | grunnlinjer | grunnlinjene |
Tyding og bruk
- linje trekt mellom punkt ytst på kysten til eit land, og som legg grunnlaget for inndeling av havområda til landet i ulike soner
Døme
- fiske innanfor grunnlinja
- i matematikk: side i ein plan geometrisk figur som er utgangspunktet for utrekningar, ofte nedste eller vassrett linje
Døme
- arealet av rektangelet er grunnlinja gongar høgda
- i matematikk: skjeringslinje mellom to plan (2, 1)
- i tennis: bakre linje på ei tennisbane som ein står bak når ein servar
Døme
- dra opp nokre grunnlinjer for verksemda