Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 14 oppslagsord

hugse

hugsa

verb

Opphav

norrønt hugsa; jamfør hug (1

Tyding og bruk

  1. hente fram frå minnet noko ein har sett, høyrt, opplevd eller kjent;
    Døme
    • hugse nokon frå skuletida;
    • han hugsar at han grein;
    • fjella var mindre enn ho hugsa dei
  2. ha evne til å minnast
    Døme
    • hugse godt;
    • hugse dårleg;
    • han hugsa feil
  3. vere merksam på;
    ikkje gløyme;
    ha i tankane
    Døme
    • hugs å ta med kopp;
    • ingen hugsa på bestemora;
    • vi må hugse på at problema ikkje er over

hugs

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av hug (1

Tyding og bruk

evne til å hugse;
Døme
  • ha dårleg hugs

grunn 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanfall av norrønt grunnr m ‘botn, grunn, grunn plass i vatnet’ og grund f ‘mark, slette’

Tyding og bruk

  1. jordoverflate, mark, bakke
    Døme
    • bryte ny grunn
  2. jordeigedom, landområde
    Døme
    • jakte på annan manns grunn;
    • avstå grunn til kommunen
  3. fast fjell eller berg
    Døme
    • grunn av gneis
  4. Døme
    • skipet gjekk på grunn;
    • trekkje båten av grunnen
  5. Døme
    • raud kross på kvit grunn
  6. jordfast underlag, fundament;
    utgangspunkt, føresetnad
    Døme
    • støype grunn til eit hus;
    • huset brann ned til grunnen;
    • byggje på solid grunn;
    • granske noko frå grunnen av
  7. årsak, motiv, grunnlag
    Døme
    • ha grunn til å tru at ting snart blir betre;
    • dette gjev grunn til mistanke;
    • grunnen til fråværet er sjukdom;
    • av gode grunnar vart eg verande heime

Faste uttrykk

  • av den grunn
    derfor
    • ho hugsa ingenting frå ulykka og vart av den grunn ikkje ført fram som vitne
  • fast grunn under føtene
    • beina på landjorda (etter ei tid til sjøs)
      • det vart berre nokre timar med fast grunn under føtene
    • i overført tyding: trygg stad, tilstand eller posisjon
      • ungdommen treng å ha fast grunn under føtene
  • gard og grunn
    • gard (1) med hus og dyrkingsjord
      • eige gard og grunn;
      • bønder som må gå frå gard og grunn
    • alt ein eig
      • satse gard og grunn;
      • somme drakk seg frå gard og grunn
  • gå til grunne
    bli øydelagd, gå fortapt;
    bukke under
  • i botn og grunn
    heilt opp, fullt ut; i grunnen
  • i grunnen
    eigenleg, alt i alt
    • det er i grunnen ikkje så vanskeleg;
    • eg har i grunnen aldri vore særleg redd av meg
  • leggje til grunn
    ha som utgangspunkt eller føresetnad
    • leggje eiga erfaring til grunn for avgjerda
  • liggje til grunn
    vere årsak til eller grunnlag for
    • visjonane som ligg til grunn for satsinga
  • på grunn av
    som følgje av;
    forkorta pga.
    • brua er stengd på grunn av uvêret
  • på gyngande grunn
    i ein usikker situasjon eller tilstand
    • leiaren for verksemda innrømmer at dei er på gyngande grunn
  • rå grunnen
    ha den sterkaste posisjonen;
    herske, dominere
    • tradisjonelt er det husdyrhald som har rådd grunnen i området;
    • han rår grunnen aleine

historie

substantiv hokjønn

Opphav

av gresk historia ‘etterrøking, gransking’

Tyding og bruk

  1. utviklingsgang i tid utan nærmare avgrensing
    Døme
    • historia til jorda;
    • historia til fiskane
  2. (vitskap om) kulturutviklinga for menneska, manneætta eller ein avgrensa del av denne utviklinga;
    Døme
    • studere historie;
    • professor i historie;
    • Kina er eit land med ei gammal og ærerik historie;
    • Noregs eldste historie;
    • den første kvinnelege statsministeren i historia
  3. livsløp, lagnad
    Døme
    • ein får sjå historia hennar på teaterscena
  4. verk, lærebok i historie (2)
  5. skulefag, studium med historie (2) som emne;
    Døme
    • ha historie i andre timen
  6. mindre forteljing;
    Døme
    • fortelje ei god historie;
    • grove historier;
    • dikte opp ei fæl historie
  7. (pinleg, lei, ubehageleg) situasjon, hending, oppleving, skandale
    Døme
    • stelle i stand ei farleg historie;
    • det vart ei dyr historie

Faste uttrykk

  • gå over i historia
    • bli hugsa (for noko)
    • ta slutt, vere til ende
  • historias dom
    måten noko blir vurdert av ettertida
  • historias skraphaug
    stad for feilslått ideologi eller politikk frå tidlegare tider
    • apartheid hamna på historias skraphaug
  • skape historie
    utrette noko som set merke i utviklinga;
    skrive historie
  • skrive historie
    utrette noko som set merke i utviklinga;
    skape historie
  • vere historie
    ikkje finnast meir;
    vere forbi, forelda eller gammaldags
    • dette er no allereie historie

heltinne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. kvinne som er kjend for stort mot eller store bragder;
    jamfør helt (1)
    Døme
    • ho er ei av heltinnene frå krigen;
    • ho blir hugsa som ei heltinne
  2. (modig og usjølvisk) kvinneleg hovudperson i bok eller film;
    jamfør helt (2)
    Døme
    • ho spelar heltinna i serien;
    • heldigvis enda det godt for heltinna
  3. hovudperson i ein viss situasjon;
    person som blir beundra eller tilbeden;
    jamfør helt (3)
    Døme
    • den store heltinna etter kampen;
    • mange unge musikarar har henne som heltinne

lausriven

adjektiv

Opphav

jamfør rive (3

Tyding og bruk

riven ut av samanhengen
Døme
  • han hugsa berre nokre lausrivne ord

av den grunn

Tyding og bruk

derfor;
Sjå: grunn
Døme
  • ho hugsa ingenting frå ulykka og vart av den grunn ikkje ført fram som vitne

skrive seg inn med gullskrift

Tyding og bruk

få heiderleg ettermæle;
bli hugsa;
Døme
  • med prestasjonen skriv laget seg inn i historiebøkene med gullskrift

gå over i historia

Tyding og bruk

Sjå: historie
  1. bli hugsa (for noko)
  2. ta slutt, vere til ende

skrive namnet sitt med gullskrift

Tyding og bruk

få heiderleg ettermæle;
bli hugsa for noko stort;
Døme
  • han har skrive namnet sitt med gullskrift i jazzhistoria