Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 10099 oppslagsord

ein 2, éin

determinativ kvantor

Opphav

norrønt einn, ein, eitt

Tyding og bruk

grunntalet 1;
det første talet i talrekkje
Døme
  • ein og ein er to;
  • ein meter, ei mil, eit hekto;
  • alt på ein gong;
  • på ei og same tid;
  • alt låg i ei røre;
  • ein i senn;
  • ein om gongen;
  • ein etter ein gjekk sin veg;
  • det er ei som kan skrive!
  • ta for seg ein for ein

Faste uttrykk

  • alt i eitt
    • stadig
      • ho måtte alt i eitt kike bort på han
    • samling av fleire opplysingar, funksjonar eller liknande
      • religion, nasjon og identitet – alt i eitt
  • bli nummer éin
    bli best;
    vinne
  • ein dagen
    her om dagen
  • ein eller annan
    noko eller nokon;
    ein viss;
    einkvan
    • på ein eller annan måte;
    • i sentrum av ein eller annan by;
    • der inne stod ein eller annan;
    • på eit eller anna vis
  • ein og annan
    nokre (få)
  • eitt og anna
    mangt, ymse
    • kome med eitt og anna hint
  • eitt og hitt
    mangt eit
  • eitt å gjere
    éin utveg eller éi løysing som må veljast
    • dei har eitt å gjere;
    • her er det berre eitt å gjere
  • gå i eitt
    • flyte saman
      • gå i eitt med omgjevnadene
    • halde fram utan stans
      • dagen går i eitt, utan pause
  • i eitt køyr
    utan opphald
  • i eitt og alt
    på alle måtar
    • dei var samde i eitt og alt
  • i eitt vekk
    stadig
    • han fortalde vitsar i eitt vekk
  • kvar ein
    alle
    • kvar ein busk;
    • kvart eit menneske
  • kvar og ein
    alle
    • kvar og ein må ta ansvar
  • med eitt
    brått
  • med éin gong
    straks
  • på ein, to, tre
    svært raskt;
    på ein augeblink
    • vere ferdig på ein, to, tre;
    • huset vart ikkje bygt på ein, to, tre
  • under eitt
    samla
    • sakene blir handsama under eitt

ein 3

determinativ kvantor

Opphav

same opphav som ein (2

Tyding og bruk

brukt til å nemne eit einskilt individ, eksemplar eller liknande
Døme
  • det kom ein mann, ei kone og eit barn;
  • eit stort hus;
  • han er ein ny Garborg;
  • eg ser etter ein lege

utkant

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. ytre kant, periferi
    Døme
    • utkanten av sirkelen, skogen, byen;
    • halde seg i utkanten av emnet
  2. område som ligg langt frå (eit) sentrum (i kommunen, fylket, landet);
    avsides stad;
    lite utbygd strøk
    Døme
    • folk i utkantane

hoffolk, hoff-folk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

folk som er tilsette ved eit hoff (1)

vasstand, vass-stand

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk; av stand (1

Tyding og bruk

høgd på ei vassyte i høve til eit jamføringsmål
Døme
  • vass-standen i elva er langt under normalen

vatteppe, vatt-teppe

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

teppe av eit vattlag kledd med tøy

falsettone, falsett-tone

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tone (2, 1) med tynn klang i eit høgare stemmeleie enn normalt

budsjettermin, budsjett-termin

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tidsrom som eit budsjett blir sett opp for;
jamfør termin (1)

molekylmasse

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sum av atommassane for alle atoma i eit molekyl

kaudervelsk 2

adjektiv

Opphav

av tysk Kauderwelsch, av sørtysk Kauer, namn på byen Chur i Sveits, truleg samanblanding med kaudern ‘pludre’; sisteleddet same opphav som velsk (2

Tyding og bruk

som er på eit samanblanda eller uskjøneleg språk;
Døme
  • kaudervelsk plapring