Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 40 oppslagsord

vik 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vík; av vike (1

Tyding og bruk

  1. mindre (ofte trong) innskjering i strandlinja;
    liten fjordarm;
    Døme
    • vikar og sund;
    • inst i vika
  2. noko som liknar ei vik (1, 1)
    Døme
    • munnvik;
    • ha store vikar i hårgarden over tinningane

vik 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av vike (2

Tyding og bruk

  1. grad av utbøying på sagtennene i høve til sagbladflata
    Døme
    • lage vik med vikjern el. viktong
  2. lite avvik, avbrigde

vike 1

vika

verb

Opphav

norrønt vík(j)a

Tyding og bruk

  1. dra seg attende;
    gå til sides
    Døme
    • fienden vik attende;
    • køyretøy skal vike for trafikk frå høgre;
    • natta må vike for dagen;
    • vike av frå kursen;
    • vike unna, til sides
    • i presens partisipp:
  2. gje etter;
    Døme
    • den vik som veit mest;
    • vike formannsplassen;
    • vike prioritetavstå

Faste uttrykk

  • ikkje vike ein tomme
    òg: stå fast på standpunktet sitt
  • på vikande front
    på defensiven, i ferd med å gje opp, gje etter eller liknande

vike 2, vikje

vika, vikja

verb

Opphav

av vike (1

Tyding og bruk

  1. bøye ut frå ei rett linje eller eit plan;
    føre til sides
    Døme
    • vike hesten
  2. bøye ut annakvar sagtann til same sida for å lette skjeringa;

revisjonisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. form for sosialisme eller kommunisme som går inn for endring gjennom reformer, og som derved vik av frå det marxistisk-leninistiske målet om væpna revolusjon
  2. (historisk eller politisk) retning som går imot allment godtekne oppfatningar om og haldningar til nazismen og den andre verdskrigen

patologisk

adjektiv

Opphav

av patologi

Tyding og bruk

  1. som gjeld patologi eller patologar
    Døme
    • patologisk fysiologi;
    • patologisk institutt
  2. som vik av frå det normale;
    Døme
    • eit patologisk tilfelle

nor 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør svensk nor ‘trongt sund’, samanheng med engelsk narrow ‘trong’

Tyding og bruk

smalt sund;
trong vik

nonkonformist

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

  1. person med oppfatningar som vik av frå det som er gjengs, til dømes i politikk og religion
  2. i Storbritannia: protestantisk dissident

korrekt

adjektiv

Opphav

frå latin; jamfør korrigere

Tyding og bruk

  1. som ikkje vik av frå sanninga;
    som stemmer med røynda;
    Døme
    • gje korrekte opplysningar;
    • eit korrekt sitat
  2. etter reglane;
    Døme
    • korrekt framferd;
    • ein korrekt herre

med halen mellom beina

Tyding og bruk

som vik unna;
skamfull, engsteleg;
Sjå: bein, hale
Døme
  • stikke av med halen mellom beina