Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 13 oppslagsord

sabel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk truleg frå ungarsk av szabni ‘skjere’

Tyding og bruk

hoggvåpen med (krum) einegga klinge
Døme
  • fekte med sabel

Faste uttrykk

  • rasle med sabelen
    true med krig, ufred

rasle med sabelen/sablane

Tyding og bruk

true med ufred;
Sjå: rasle, sabel
Døme
  • avisa raslar med sabelen;
  • presidenten raslar med sablane

hoggert

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kort, rett sabel
Døme
  • hakke laus med hoggert

nedsable

nedsabla

verb

Opphav

opphavleg ‘hogge ned med sabel"

Tyding og bruk

  1. gje dårleg kritikk
    Døme
    • romanen vart nedsabla i avismeldingane
  2. i idrett: vinne overlegent over
    Døme
    • laget vart nedsabla

klinge 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå tysk , lydord; samanheng med klinge (2

Tyding og bruk

blad på sverd, sabel og liknande

Faste uttrykk

  • gå nokon på klinga
    utfordre nokon med nærgåande spørsmål;
    undersøkje nærare
  • krysse klinger
    • måle krefter i diskusjon eller liknande

geheng

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå tysk; samanheng med henge (3

Tyding og bruk

uniformsbelte til eller med sabel, kårde eller liknande

stikkvåpen

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

våpen til å stikke (2, 1) med
Døme
  • stikkvåpen som kniv, sverd, sabel og florett

slir, slire 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt slíðr n fleirtal

Tyding og bruk

  1. hylster, futteral, gøyme til å stikke kniv, sabel, sverd eller liknande i
    Døme
    • stikke kniven i slira

skvadronere

skvadronera

verb

Opphav

tysk schwadronieren ‘slå om seg med sabel og kårde’ med innverknad frå schwadern ‘skvaldre’

Tyding og bruk

sable

sabla

verb

Opphav

av sabel

Tyding og bruk

i uttrykk

Faste uttrykk

  • sable ned
    meie ned; slå ettertrykkjeleg (ned)