Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
34 treff
Bokmålsordboka
15
oppslagsord
bestemor
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
nederlandsk
bestemoeder
Betydning og bruk
mors
eller
fars mor
Artikkelside
oldemor
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
, opprinnelig ‘bestemor’
Betydning og bruk
mor til en av ens besteforeldre
Faste uttrykk
fanden og hans oldemor
alle onde krefter
Artikkelside
oldeforelder
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
forelder til bestefar eller bestemor
;
jamfør
oldefar
og
oldemor
Artikkelside
kaffeservise
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
servise
til servering av
kaffe
(4)
Eksempel
de har arvet kaffeserviset etter bestemor
Artikkelside
mormor
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
mors mor, bestemor på morssiden
Eksempel
min mormor
Artikkelside
hilse
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
heilsa
,
beslektet
med
hel
(
1
I)
,
heil
(
2
II)
;
hell
(
1
I)
og
helse
Betydning og bruk
ønske vel møtt
eller
farvel med ord
eller
bevegelse
Eksempel
hilse med hånden
;
hilse
i hånden
;
de hilste hverandre med et kyss på kinnet
;
den fremmede hilste ‘god kveld’ da han kom inn
;
hilse velkommen til møtet
overbringe en hilsen
Eksempel
hils alle kjente
;
jeg skal hilse fra foreldrene mine
;
jeg skulle
hilse
og si takk for lånet
i militæret: gjøre
honnør
(2)
Eksempel
soldaten hilste med hånden til lua
besøke
(1)
Eksempel
du må stikke innom og
hilse
på oss en dag
;
i morgen skal jeg hilse på bestemor på sykehuset
motta
Eksempel
bli hilst med sterkt bifall
;
mange hilste forslaget med glede
Faste uttrykk
hilse på noen
si hei til noen
;
presentere seg for noen
jeg hilste på den nye kjæresten hennes i dag
;
vi hilste så vidt på henne i byen i dag
Artikkelside
evigung
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som alltid virker like
ung
Eksempel
en evigung bestemor
Artikkelside
illudere
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
‘spøke, narre’, av
il-
og
ludere
‘leke’
;
jamfør
in-
Betydning og bruk
etterligne på en overbevisende måte
;
framkalle et inntrykk av virkelighet
Eksempel
lyspunktene i taket illuderer en stjernehimmel
;
han illuderte godt i rollen som bestemor
Artikkelside
hederskvinne
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
kvinne som er
hederlig
(1)
;
aktverdig
,
respektabel
person
Eksempel
bestemor var en hederskvinne
Artikkelside
gamlemor
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
eldste mor i en familie
;
gammel kone
;
bestemor
Eksempel
det var gamlemor som tok de tøffeste takene
Artikkelside
Nynorskordboka
19
oppslagsord
bestemor
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
nederlandsk
bestemoeder
Tyding og bruk
farmor
eller
mormor
Artikkelside
oldemor
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
, opphavleg ‘bestemor’
Tyding og bruk
mor til bestefar
eller
bestemor
Faste uttrykk
fanden og hans oldemor
alle vonde krefter
Artikkelside
oldeforelder
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
forelder til bestefar eller bestemor
;
jamfør
oldefar
og
oldemor
Artikkelside
oldefar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
olde
(
r
)
vater
, opphavleg ‘far til foreldra’
Tyding og bruk
far til bestefar
eller
bestemor
Artikkelside
kaffiservise
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
servise
til servering av
kaffi
(4)
Døme
dei har arva kaffiserviset etter bestemor
Artikkelside
mormor
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
mor til mor, bestemor på morssida
Døme
mormora mi
Artikkelside
heite
2
II
heita
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
heita
Tyding og bruk
ha til namn
Døme
han heiter Mohamed
;
kva heiter du?
ho heiter Eli etter bestemor si
;
kva heitte firmaet du arbeidde for?
hovudstaden i Noreg heiter Oslo
;
det fjellet heiter Oksskolten
;
avisa heiter Agderposten
;
det er så sant som eg heiter Sara
kallast
Døme
det er noko som heiter moral
;
det er ikkje noko som heiter vil ikkje
;
ho er veldig interessert i alt som heiter sport
;
dei eig ikkje det som heiter samvit
;
jobben tappa meg for alt som heiter energi
ha som (korrekt) språkleg nemning
Døme
kva heiter ‘tog’ på tysk?
det heiter ‘nitid’, ikkje ‘nitidig’
Faste uttrykk
det heiter så
folk seier at det er slik
;
slik er tradisjonen
det heitest så at han skal gifte seg
;
det heiter så at ein bør gifte seg før ein får barn
heite seg
bli sagt
det heiter seg at han drog til Amerika
som det heiter
som det blir kalla
;
som det ofte blir sagt
ho er designar, som det heiter
;
ærlegdom varer lengst, som det heiter
Artikkelside
helse
3
III
helsa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
heilsa
;
samanheng
med
heil
(
1
I)
og
hell
Tyding og bruk
ynskje god dag
eller
farvel med ord
eller
rørsle
Døme
helse med handa
;
helse i handa
;
dei helste kvarandre med ein klem
;
helse ‘god kveld’
;
han tok av lua og helste da han kom inn
;
helse gjestene velkomne
bere fram helsing
Døme
eg skulle helse deg frå Ali
;
hels heim!
du må helse alle kjende
;
kan du helse henne og takke for lånet?
i militæret: gjere
honnør
(2)
Døme
soldaten helste med handa til lua
vitje
(1)
Døme
du må kome innom og helse på oss ein dag
;
i morgon skal eg helse på bestemor på sjukehuset
ta imot
Døme
mange helste framlegget hans med glede
Faste uttrykk
helse på nokon
seie hei til nokon
;
presentere seg for nokon
eg helste på den nye kjærasten hennar i dag
Artikkelside
evigung
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som er alltid verkar like
ung
Døme
ei evigung bestemor
Artikkelside
eventyr
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
ævintýr
(
r
)
,
gjennom
lågtysk
;
frå
mellomalderlatin
adventura
‘hending’
Tyding og bruk
folkeleg, oppdikta forteljing utan tid- og heimfesting, og der grensene mellom fantasi og røyndom er viska ut
Døme
han liker å lese eventyr
;
bestemor fortel eventyr for ungane
;
kjenner du eventyret om guten og trollet?
spennande hending
;
vågestykke
Døme
dra på eventyr
;
dei har kasta seg ut i eit økonomisk eventyr
affære
(2)
Døme
ha små eventyr
;
han har hatt nokre eventyr på si
noko underfullt
;
noko utruleg vakkert
;
draum
Døme
landskapet er eit eventyr
;
dei tek eit friår for å oppleve eventyret
;
ho hadde på seg eit eventyr av ein kjole
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100