Avansert søk

36 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

Nynorskordboka 35 oppslagsord

imot

preposisjon

Opphav

norrønt ímót

Tyding og bruk

Døme
  • han kom gåande imot meg;
  • båten har kurs rett imot land;
  • imot kvelden stilna det;
  • han er god imot barna;
  • kjempe imot kriminalitet
  • brukt som adverb
    • gå med vinden rett imot

Faste uttrykk

  • ha imot
    meine at noko er negativt;
    ikkje like, rekne som dårleg
    • eg har ikkje noko imot å hjelpe til;
    • kva har du imot ho?
  • seie imot
    uttrykkje usemje;
    innvende, protestere
    • vere modig nok til å seie imot;
    • ungdomar som seier læraren imot
  • tale nokon midt imot
    ope og uredd seie seg usamd med ein person eller ei gruppe med makt
    • han talte si eiga regjering midt imot
  • tale Roma midt imot
    ope og uredd tale mot autoritetane
  • tvert imot
    heilt motsett
    • tilhøva har ikkje vorte betre, snarare tvert imot

ha imot

Tyding og bruk

meine at noko er negativt;
ikkje like, rekne som dårleg;
Sjå: imot
Døme
  • eg har ikkje noko imot å hjelpe til;
  • kva har du imot ho?

kjenne seg hevd over

Tyding og bruk

Sjå: heve
  1. kjenne seg betre enn
    Døme
    • han kjende seg hevd over mengda
  2. meine at reglar, normer og liknande ikkje gjeld ein sjølv
    Døme
    • dei kjende seg hevde over lov og styresmakter

stå for

Tyding og bruk

meine, representere;
ha ansvaret for (noko);
verka, opplevast;
Sjå: stå
Døme
  • stå klart for ein;
  • barneåra står for meg som ei lykkeleg tid

hevde 1

hevda

verb

Opphav

norrønt hefða; av hevd (2

Tyding og bruk

  1. vinne seg rett til å ha eller bruke;
    gjere krav på
    Døme
    • hevde odel;
    • hevde jakt- og fiskerettar
  2. påstå, meine, seie
    Døme
    • han hevdar at han hadde handla i god tru;
    • det var ikkje slik, hevda ho
  3. halde oppe, forsvare
    Døme
    • hevde retten sin

Faste uttrykk

  • hevde seg
    vere frampå;
    vere blant dei beste
    • hevde seg godt på skulen;
    • norske idrettsutøvarar hevda seg i verdstoppen

gremjast, gremmast

verb

Tyding og bruk

  1. ergre seg
    Døme
    • vi kan gremjast over at verda er urettvis
  2. kjenne seg flau eller meine at noko er pinleg
    Døme
    • han gramdest over det han ikkje fekk gjort

fasthalde

fasthalda

verb

Tyding og bruk

halde fast ved, halde fram med å meine;
Døme
  • vitnet fastheld forklaringa si

ufør

adjektiv

Opphav

av før (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det er uført etter vegen, over heia
  2. Døme
    • telje uførttelje ifrå;
    • spå uførtmeine at noko er ugjerleg
  3. ikkje i stand (til noko), ikkje kapabel, uskikka
    Døme
    • arbeidsufør;
    • han er ufør til den jobben
  4. som på grunn av sjukdom eller skade har varig nedsett funksjonsevne
    Døme
    • ho er ufør;
    • trygd til uføre

tykke 2, tykkje

tykka, tykkja

verb

Opphav

norrønt þykkja; samanheng med tenke

Tyding og bruk

  1. ha som kjensle, inntrykk eller meining;
    Døme
    • eg tykker du er så bleik;
    • maten er god, tykker eg. Kva tykkjer du?
    • dei tykker ikkje det er rettferdig;
    • kva tykker du om boka?
    • eg tykte eg såg deg i gåreg meiner eg såg deg;
    • tykke vel, ille om noko(n)like, mislike;
    • tykke leitt omvere lei seg for, angre;
    • tykke synd i el. på nokon;
    • tykke gaman i noko
  2. i uttrykk
    Døme
    • eg tykker om deg;
    • eg tykker ikkje om øl
  3. bli tykken, kjenne seg krenkt, bli arg
    Døme
    • tykke på ein for noko

Faste uttrykk

  • tykke om
    vere glad i, like

tykkast, tykkjast

verb

Opphav

norrønt þykkjast; av tykkje

Tyding og bruk

  1. tykkje (at ein er), rekne seg for, meine (seg), tru (seg)
    Døme
    • tykkast vere viss på nokomeine at ein er viss
  2. Døme
    • eg tykkjest det er gale
  3. sjå ut til (å), synast, verke
    Døme
    • det tykkjest (meg) vere slik;
    • dei tykkjest ikkje greie nokon ting