Nynorskordboka
fasthalde
fasthalda
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å fasthaldaå fasthalde | fastheld | fastheldt | har fasthalde | fasthald!fasthaldt! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| fasthalden + substantiv | fasthalde + substantiv | den/det fasthaldne + substantiv | fasthaldne + substantiv | fasthaldande |
Tyding og bruk
halde fast ved, halde fram med å meine;
insistere på
Døme
- vitnet fastheld forklaringa si