Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Bokmålsordboka
7
oppslagsord
vrikke
verb
Vis bøyning
Opphav
trolig
beslektet
med
I
og
II vri
Betydning og bruk
vri, lee på noe gjentatte ganger
Eksempel
vrikke
løs en stein med et spett
;
vrikke
med hoftene
gå stavrende:
vrikke
av sted på høyhælte sko
forstue
(
2
II)
Eksempel
vrikke
ankelen
Artikkelside
vrikle
verb
Vis bøyning
Opphav
av
vrikke
Betydning og bruk
vri på, lee
Artikkelside
vrikk
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
vrikke
Betydning og bruk
det å vrikke
Eksempel
gjøre et
vrikk
med baken
;
ankelen hovnet opp av
vrikket
Artikkelside
trå
4
IV
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
troða
,
jamfør
tre
(
3
III)
;
trakke
og
tråkke
Betydning og bruk
sette foten, gå
Eksempel
trå
forsiktig på golvteppet
;
gjør det vondt når du
trår
på foten?
trå
feil og vrikke ankelen
presse foten mot brett, pedal
eller lignende
Eksempel
hun steg av sykkelen, men jeg
trådde
opp hele bakken
i overført betydning
:
Faste uttrykk
trå over
trå slik at en forstrekker(I) eller sliter av leddbånd i ankelen
trå til
sette inn alle krefter
trå vannet
holde seg loddrett i vannet ved å bevege beina opp og ned
Artikkelside
svinse
verb
Vis bøyning
Opphav
tingeltangel
og lignende
,
trolig
laget til
svanse
;
jamfør
tripp-trapp
Betydning og bruk
svinge
(
2
II)
,
vrikke
Eksempel
svinse
og svinge på seg
gå rastløs omkring, vimse
Eksempel
bikkja
svinset
omkring
;
svinse
og svanse
Artikkelside
rikke
verb
Vis bøyning
Opphav
samme opprinnelse som
vrikke
Betydning og bruk
bevege, flytte, rokke
Eksempel
det var umulig å
rikke
lasset
;
sleden
rikket
seg ikke
;
nåla på vekta har ikke rikket på seg
i overført betydning: få til å endre mening
Eksempel
når han først har bestemt seg, er han ikke til å rikke
;
ingen av partene har rikket på seg
Artikkelside
forstue
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
,
av
for-
(
2
II)
;
etterleddet
beslektet
med
stuke
Betydning og bruk
skade et ledd slik at leddflatene forskyves
;
stue
(
3
III
, 2)
,
vrikke
(2)
Eksempel
forstue
ankelen
brukt som adjektiv
en forstuet ankel
Artikkelside