Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

vrikke

verb

Opphav

trolig beslektet med I og II vri

Betydning og bruk

  1. vri, lee på noe gjentatte ganger
    Eksempel
    • vrikke løs en stein med et spett;
    • vrikke med hoftene
    • gå stavrende:
      • vrikke av sted på høyhælte sko
  2. Eksempel
    • vrikke ankelen

vrikle

verb

Opphav

av vrikke

Betydning og bruk

vri på, lee

vrikk

substantiv intetkjønn

Opphav

av vrikke

Betydning og bruk

det å vrikke
Eksempel
  • gjøre et vrikk med baken;
  • ankelen hovnet opp av vrikket

trå 4

verb

Opphav

norrønt troða, jamfør tre (3; trakke og tråkke

Betydning og bruk

  1. sette foten, gå
    Eksempel
    • trå forsiktig på golvteppet;
    • gjør det vondt når du trår på foten?
    • trå feil og vrikke ankelen
  2. presse foten mot brett, pedal eller lignende
    Eksempel
    • hun steg av sykkelen, men jeg trådde opp hele bakken
    • i overført betydning:

Faste uttrykk

  • trå over
    trå slik at en forstrekker(I) eller sliter av leddbånd i ankelen
  • trå til
    sette inn alle krefter
  • trå vannet
    holde seg loddrett i vannet ved å bevege beina opp og ned

svinse

verb

Opphav

tingeltangel og lignende, trolig laget til svanse; jamfør tripp-trapp

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • svinse og svinge på seg
  2. gå rastløs omkring, vimse
    Eksempel
    • bikkja svinset omkring;
    • svinse og svanse

rikke

verb

Opphav

samme opprinnelse som vrikke

Betydning og bruk

  1. bevege, flytte, rokke
    Eksempel
    • det var umulig å rikke lasset;
    • sleden rikket seg ikke;
    • nåla på vekta har ikke rikket på seg
  2. i overført betydning: få til å endre mening
    Eksempel
    • når han først har bestemt seg, er han ikke til å rikke;
    • ingen av partene har rikket på seg

forstue 2

verb

Opphav

fra lavtysk, av for- (2; etterleddet beslektet med stuke

Betydning og bruk

skade et ledd slik at leddflatene forskyves;
Eksempel
  • forstue ankelen
  • brukt som adjektiv
    • en forstuet ankel