Avansert søk

495 treff

Bokmålsordboka 495 oppslagsord

viser

substantiv hankjønn

Opphav

av vise (2

Betydning og bruk

pil, nål eller lignende som viser tid, vekt, retning eller lignende
Eksempel
  • viserne på klokka;
  • viseren stanset på 72 kg

vise 2

verb

Opphav

norrønt vísa; beslektet med vis (2, opprinnelig ‘gjøre vis på’

Betydning og bruk

  1. la noen se;
    peke ut
    Eksempel
    • hun viste meg arbeidsplassen sin;
    • vi må vise billetten;
    • jeg viser henne veien;
    • vise hvordan noe skal gjøres;
    • vis meg at du klarer det!
    • han fikk vist meg den nye sykkelen sin
  2. om måleinstrument: markere verdi
    Eksempel
    • klokka viste fem på fire;
    • termometeret viste 20 kuldegrader
  3. sende av sted;
    Eksempel
    • saken ble vist videre til EU-domstolen;
    • vise noen til en dyktig lege
  4. gi bevis på;
    gi uttrykk for;
    oppvise
    Eksempel
    • vise hva en duger til;
    • vise tillit;
    • vise deltakelse i sorgen;
    • hun viste takknemlighet;
    • de viser interesse
  5. rette oppmerksomheten til noen mot noe
    Eksempel
    • vise til gode resultater;
    • de viste til søknaden

Faste uttrykk

  • vise bort/ut
    befale å gå bort;
    sende ut;
    utvise (1)
    • gjesten ble vist bort fra hotellet;
    • dommeren viste ut spilleren
  • vise rundt/omkring
    følge på en runde for å la noen gjøre seg kjent
    • vertskapet viste rundt på gården;
    • vi ble vist omkring i lokalene
  • vise fram
    gjøre så noen kan se eller bli oppmerksomme på noe;
    presentere
    • vise fram det nye huset
  • vise seg
    1. la noen se seg
      • kongen viste seg på slottsbalkongen;
      • han har ikke vist seg på flere dager;
      • vis deg ikke her mer!
      • ulven har vist seg nær byen
    2. komme til syne
      • sola viste seg ikke på flere dager
    3. prøve å imponere;
      kjekke seg
      • ungdommer som liker å vise seg
    4. oppføre seg (på en bestemt måte)
      • jeg prøver å vise meg fra min beste side;
      • vis deg nå som en mann!
    5. bli klart;
      bli åpenbart
      • det viste seg å være riktig
  • vise til rette
    1. irettesette, tilrettevise
      • læreren viser eleven til rette
    2. hjelpe, rettlede
      • han viser dem til rette i lokalet
  • vise tilbake
    tilbakevise
    • vise tilbake beskyldningene
  • vise tilbake på
    peke tilbake på

visere

verb

Opphav

fra fransk; av latin visus, av videre ‘se’

Betydning og bruk

granske et dokument, særlig pass, og påtegne eller stemple det

vise 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt vísa, opprinnelig ‘måte å synge på’

Betydning og bruk

lyrisk eller episk dikt med enkelt innhold og enkel melodi;
(folkelig) sang (2)
Eksempel
  • synge en vise;
  • visa om Bendik og Årolilja

Faste uttrykk

  • den gamle visa
    noe en ofte har hørt før
  • enden på visa
    slutten på et langt hendelsesforløp
  • halvkvedet vise
    noe som ikke sies rett ut
    • ideen begynte som en halvkvedet vise

alkolås

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av alko-

Betydning og bruk

apparat i bil som låser tenningen når pusten viser for høy promille (2)

veiviser, vegviser

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. person, skilt, kart eller lignende som viser vei
    Eksempel
    • vår veiviser på vandringen;
    • vi brukte GPS-en som veiviser
  2. i overført betydning: noen eller noe som informerer om videre handlemåte, utvikling eller lignende
    Eksempel
    • han er veiviser for nyankomne flyktninger;
    • rapporten er en veiviser for videre utvikling

veitavle, vegtavle

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

tavle som viser informasjon om veiforhold og trafikk
Eksempel
  • digitale veitavler

veiskilt, vegskilt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. skilt med navnet på en vei
  2. skilt med navn eller nummer som viser hvor veien går
  3. skilt som viser hvordan en skal oppføre seg i trafikken;

vekstring

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

ring (1, 2) i trestamme, skall, knokkel eller lignende som viser vekst;

ung

adjektiv

Opphav

norrønt ungr; jamfør yngre og yngst

Betydning og bruk

  1. som har forholdsvis lav alder;
    som er mellom barndom og moden voksen alder
    Eksempel
    • unge mennesker;
    • hun er ung og uerfaren;
    • være ung av år;
    • den unge generasjonen;
    • de unge voksne
    • brukt som substantiv:
      • underholdning for unge og gamle
  2. som gjelder livsfase for personer i nokså lav alder
    Eksempel
    • gjøre bitre erfaringer i så ung alder;
    • hun viser stor sikkerhet, tross sine unge år
  3. som særpreger ungdom;
    ungdommelig
    Eksempel
    • holde seg ung og slank;
    • være ung til sinns
  4. om person: som har lav alder i forhold til en annen eller en viss norm
    Eksempel
    • være for ung til å ta førerkort;
    • unge besteforeldre
  5. brukt som substantiv: personer som hører til en ny generasjon
    Eksempel
    • de unge bodde i annen etasje og de gamle i første
  6. om vekst, fenomen, institusjon: nokså nylig blitt til;
    nokså ny
    Eksempel
    • unge skudd om våren;
    • kybernetikk er en ung vitenskap;
    • natta er ung