Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
66 treff

Bokmålsordboka 66 oppslagsord

vinner

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vinnari; av vinne (3

Betydning og bruk

  1. en som har vunnet (for eksempel i strid, konkurranse, lek eller lotteri);
    Eksempel
    • en klar vinner;
    • vinnere og tapere i krigen;
    • vinneren av stafetten;
    • vinnerne i lotteriet
  2. spillkort som en kan regne med å ta stikk (1, 5) med
    Eksempel
    • sitte med en vinner
Artikkelside

vinne 2

verb

Opphav

av vinne (1

Betydning og bruk

arbeide med onn (1);
Artikkelside

vinne 3

verb

Opphav

norrønt vinna; jamfør vinnende

Betydning og bruk

  1. seire (1) (i kamp, konkurranse, valg eller lignende);
    oppnå premie eller gevinst (i konkurranse, lotteri eller spill)
    Eksempel
    • de vant slaget;
    • seieren er vunnet;
    • landet har vunnet krigen;
    • vinne over konkurrentene;
    • vinne i en idrettskonkurranse;
    • han vant rettssaken;
    • jeg vant førstepremien;
    • jeg vinner aldri i tipping;
    • vinne og tape med samme sinn
  2. skaffe seg, sikre seg;
    oppnå
    Eksempel
    • de vant ære og makt;
    • ha lett for å vinne venner;
    • han har vunnet tilbake tilliten;
    • det er lite å vinne ved en omlegging;
    • ta en snarvei for å vinne tid;
    • vinne tilslutning for en sak
  3. ha krefter til;
    Eksempel
    • arbeide alt en vinner;
    • hun løp det forteste hun vant
  4. bli bedre
    Eksempel
    • rommet har vunnet på ommøbleringen

Faste uttrykk

  • vinn eller forsvinn
    situasjon der en må lykkes hvis en fremdeles skal være med videre (i turnering, valg eller lignende)
    • på onsdag er det vinn eller forsvinn for Brann
  • vinne fram
    få tilslutning;
    oppnå framgang
    • vinne fram med ideene sine
  • vinne innpå
    hale innpå
  • vinne seg
    bli bedre;
    komme seg
    • hun vinner seg ved nærmere bekjentskap
  • vinne ut
    utvinne
    • vinne ut olje og gass;
    • vinne ut malm
Artikkelside

vinne 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt vinna ‘arbeid’

Betydning og bruk

Eksempel
  • det er travelt midt i vinna
Artikkelside

vinne seg

Betydning og bruk

bli bedre;
Se: vinne
Eksempel
  • hun vinner seg ved nærmere bekjentskap
Artikkelside

spise hatten sin

Betydning og bruk

brukt for å forsikre tilhøreren om at en er sikker i sin sak;
Se: hatt
Eksempel
  • hvis ikke Brann vinner serien neste år, skal jeg spise hatten min
Artikkelside

våge

verb

Opphav

norrønt vága; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. sette på spill
    Eksempel
    • våge livet for å redde en annen;
    • den som intet våger, intet vinner;
    • det får våge seg – det får stå sin prøve, en får ta risikoen
  2. driste (seg til)
    Eksempel
    • våge seg opp på taket;
    • våge spranget;
    • ikke våge å protestere;
    • du kan bare våge!
  3. Eksempel
    • jeg våger 100 kroner
Artikkelside

mester

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt meistari, gjennom lavtysk og gammelfransk, fra latin; samme opprinnelse som magister

Betydning og bruk

  1. rettleder eller lærer i noe
    Eksempel
    • knele for sin herre og mester
  2. selvstendig håndverker med mesterbrev
    Eksempel
    • lærling, svenn og mester
  3. person som er svært dyktig i noe;
    en som er best i noe;
    Eksempel
    • øvelse gjør mester;
    • være en mester på piano;
    • hun er en mester til å fortelle;
    • bli norsk mester på 800 m
  4. brukt som etterledd i sammensetninger: person som leder eller har oppsyn med noe

Faste uttrykk

  • være mester for
    være opphavsperson til;
    greie
    • hun var mester for den spesielle skiferpeisen
Artikkelside

lykkelig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som har hell med seg;
    som foregår på en god måte;
    Eksempel
    • den lykkelige vinner;
    • en lykkelig start
  2. som kjenner eller er preget av lykke (3);
    Eksempel
    • lykkelige mennesker;
    • han var lykkelig over utfallet;
    • leve et langt og lykkelig liv

Faste uttrykk

  • prise seg lykkelig
    være glad og takknemlig
    • vi får bare prise oss lykkelig over at det gikk bra til slutt
Artikkelside

hatt

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hǫttr, hattr

Betydning og bruk

  1. hodeplagg med pull og (vanligvis) brem
    Eksempel
    • hun hadde hatt med slør;
    • han tok hatten av da han kom inn
  2. noe med form som ligner en hatt (1)
    Eksempel
    • hatten på en sopp;
    • fjellene med sine hvite hatter
  3. i overført betydning: rolle (1, 4);
    Eksempel
    • hun sjonglerer mange ulike hatter;
    • han er en person med flere hatter i norsk kulturliv

Faste uttrykk

  • bære sin hatt som en vil
    være fri og uavhengig
  • en fjær i hatten
    noe en kan rose seg av;
    en liten triumf
  • få så hatten passer
    få sterk kritikk
    • de fikk så hatten passet av kritikerne
  • herre min hatt!
    brukes for å uttrykke misnøye eller overraskelse
    • herre min hatt for en oppførsel!
    • herre min hatt, hva gjør du der?
  • ikke være høy i hatten
    føle seg redd eller underlegen
    • han er ikke like høy i hatten nå!
    • hun følte seg ikke særlig høy i hatten da hun så folkemengden
  • la hatten gå rundt
    samle inn penger
  • løfte på hatten
    ta hatten av for å hilse
  • mann med hatt
    bilist som kjører langsomt
  • noe å henge hatten på
    • grunn til klage eller kritikk
      • for den kompromissløse er det lett å finne noe å henge hatten sin på
    • noe å støtte seg til
      • arbeidet blir lettere når en hadde noe å henge hatten på
  • sannelig min hatt!
    utrop som uttrykker forsikring eller overraskelse;
    sannelig
    • det er sannelig min hatt slitsomt å være tilskuer også;
    • sannelig min hatt, der kommer de
  • spise hatten sin
    brukt for å forsikre tilhøreren om at en er sikker i sin sak
    • hvis ikke Brann vinner serien neste år, skal jeg spise hatten min
  • stå med hatten i hånden
    være underdanig
  • ta hatten av for
    vise anerkjennelse eller respekt for
  • ta sin hatt og gå
    plutselig forlate verv, stilling eller lignende, ofte i protest
  • være mann for sin hatt
    gjøre seg gjeldende;
    kunne klare seg selv
  • være på hatt med
    kjenne noen såpass at en hilser
Artikkelside
Side 1 av 7