Avansert søk

73 treff

Bokmålsordboka 73 oppslagsord

vinner

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vinnari; av vinne (3

Betydning og bruk

  1. en som har vunnet (for eksempel i strid, konkurranse, lek eller lotteri);
    Eksempel
    • en klar vinner;
    • vinnere og tapere i krigen;
    • vinneren av stafetten;
    • vinnerne i lotteriet
  2. spillkort som en kan regne med å ta stikk (1, 5) med
    Eksempel
    • sitte med en vinner

vinne 2

verb

Opphav

av vinne (1

Betydning og bruk

arbeide med onn (1);

vinne 3

verb

Opphav

norrønt vinna; jamfør vinnende

Betydning og bruk

  1. seire (1) (i kamp, konkurranse, valg eller lignende);
    oppnå premie eller gevinst (i konkurranse, lotteri eller spill)
    Eksempel
    • de vant slaget;
    • seieren er vunnet;
    • landet har vunnet krigen;
    • vinne over konkurrentene;
    • vinne i en idrettskonkurranse;
    • han vant rettssaken;
    • jeg vant førstepremien;
    • jeg vinner aldri i tipping;
    • vinne og tape med samme sinn
  2. skaffe seg, sikre seg;
    oppnå
    Eksempel
    • de vant ære og makt;
    • ha lett for å vinne venner;
    • han har vunnet tilbake tilliten;
    • det er lite å vinne ved en omlegging;
    • ta en snarvei for å vinne tid;
    • vinne tilslutning for en sak
  3. ha krefter til;
    Eksempel
    • arbeide alt en vinner;
    • hun løp det forteste hun vant
  4. bli bedre
    Eksempel
    • rommet har vunnet på ommøbleringen

Faste uttrykk

  • vinn eller forsvinn
    situasjon der en må lykkes hvis en fremdeles skal være med videre (i turnering, valg eller lignende)
    • på onsdag er det vinn eller forsvinn for Brann
  • vinne fram
    få tilslutning;
    oppnå framgang
    • vinne fram med ideene sine
  • vinne innpå
    hale innpå
  • vinne seg
    bli bedre;
    komme seg
    • hun vinner seg ved nærmere bekjentskap
  • vinne ut
    utvinne
    • vinne ut olje og gass;
    • vinne ut malm

vinne 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt vinna ‘arbeid’

Betydning og bruk

Eksempel
  • det er travelt midt i vinna

seierskrans

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

laurbærkrans som en vinner eller seierherre får
Eksempel
  • hun fikk seierskransen da hun kom over målstreken;
  • statuen har en seierskrans på hodet

seiersæl

adjektiv

Opphav

norrønt sigrsæll

Betydning og bruk

som (ofte) vinner i strid, konkurranse eller lignende;

seiersvant

adjektiv

Betydning og bruk

vant (2, 1) til å vinne;
som ofte vinner
Eksempel
  • seiersvante idrettsutøvere;
  • selvtrygg og seiersvant

seierrik

adjektiv

Betydning og bruk

som (ofte) vinner i strid, konkurranse eller lignende;
som har vunnet seier
Eksempel
  • han gikk seierrik ut av konkurransen;
  • et seierrikt krigstog

seierherre

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som vinner en kamp, en konkurranse, et valg eller lignende
Eksempel
  • gå ut av kampen som seierherre

seier

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sigr

Betydning og bruk

  1. det å vinne i en kamp, konkurranse, krig, et valg eller lignende
    Eksempel
    • de vant en stor seier;
    • laget tok en viktig seier i cupen;
    • fire strake seire
  2. det at en sak, en plan eller lignende får suksess
    Eksempel
    • vedtaket var en stor seier for kvinnene;
    • kjempe en sak fram til seier

Faste uttrykk

  • gå av med seieren
    vinne
  • gå fra seier til seier
    vinne gjentatte ganger
  • ta hjem seieren
    vinne
  • ta seieren på forskudd
    erklære seg som vinner før kamp eller konkurranse er over
    • selv om de er det klart beste laget, kan de ikke ta seieren på forskudd