Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

vinkelrett

adjektiv

Opphav

av rett (3

Betydning og bruk

som danner en vinkel på 90 grader i forhold til en flate eller linje
Eksempel
  • to linjer som står vinkelrett på hverandredanner vinkel på 90°

normal 2

adjektiv

Opphav

av latin normalis ‘laget etter vinkelmål, vinkelrett’, av norma; jamfør norm

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • følge normal framgangsmåte;
    • normal nedbørmengde
    • brukt som adverb:
      • etter fem minutter pustet hun normalt igjen
  2. som har fulle åndsevner;
    tilregnelig, psykisk frisk
    Eksempel
    • han er ikke helt normal

normalplan 2

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør plan (2

Betydning og bruk

i matematikk: plan som står vinkelrett på en flate eller en linje

magnetisk pol

Betydning og bruk

sted nær den geografiske sørpolen eller nordpolen der magnetfeltet går vinkelrett ned mot jordoverflaten og en kompassnål vil svinge fritt;

magnetisk

adjektiv

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

  1. som har magnetisme (1);
    som gjelder magneter og magnetisme
    Eksempel
    • magnetisk jernmalm
  2. i overført betydning: dragende, uimotståelig
    Eksempel
    • et magnetisk blikk

Faste uttrykk

  • magnetisk felt
    område der det virker magnetiske krefter
  • magnetisk pol
    sted nær den geografiske sørpolen eller nordpolen der magnetfeltet går vinkelrett ned mot jordoverflaten og en kompassnål vil svinge fritt

loddrett

adjektiv

Opphav

etter lavtysk

Betydning og bruk

  1. i samme retning som en loddlinje;
    vinkelrett på en vannrett linje eller flate;
    Eksempel
    • loddrette striper;
    • linjen står loddrett på planet
  2. i overført betydning: direkte (3), blank (4)
    Eksempel
    • det er loddrett løgn
  3. brukt som forsterkende adverb
    Eksempel
    • dumme seg loddrett ut

kvadrant

substantiv hankjønn

Opphav

av latin quadrans ‘firedel’

Betydning og bruk

  1. hver av de fire delene som et plan deles i av to rette linjer som skjærer hverandre vinkelrett
  2. firedel av en sirkel (90°)
  3. eldre astronomisk instrument til å måle et himmellegemes høyde over horisonten med

innfallslodd

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

i fysikk: linje som står vinkelrett på en reflekterende eller brytende flate der en lysstråle treffer den

tvers

adverb

Opphav

norrønt þvers, genitiv av tverr

Betydning og bruk

  1. på kortsiden;
    i bredden;
    som går (mer eller mindre) vinkelrett på (lengde)retningen
    Eksempel
    • båten var tvers av fyret da den gikk på grunn;
    • tvers igjennomhelt igjennom
  2. som substantiv:
    Eksempel
    • komme på tverskomme i veien

Faste uttrykk

  • på kryss og tvers
    i alle retninger
  • tvers over
    rett over

perpendikulær 2

adjektiv

Betydning og bruk