Bokmålsordboka
normal 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | 
| en normal | normalen | normaler | normalene | 
Opphav
fra fransk; jamfør normal (2Betydning og bruk
- det alminnelige, det gjennomsnittligeEksempel- temperaturen er litt under normalen
 
- (språklig) mønster, rettesnor gitt i en regelsamling- som etterledd i ord som
- læreboknormal
- rettskrivingsnormal
 
 
- i matematikk: linje som står loddrett på en annen linje eller flate