Avansert søk

15 treff

Bokmålsordboka 15 oppslagsord

verdslig

adjektiv

Opphav

norrønt veraldligr; av verd (1

Betydning og bruk

  1. som gjelder det jordiske og materielle
    Eksempel
    • verdslig makt;
    • føre et verdslig liv
  2. ikke-kristelig;
    Eksempel
    • verdslig kunst og kultur

sekulær

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som ikke er åndelig eller religiøs;
    Eksempel
    • et sekulært samfunn
  2. som gjelder et hundreår;
    som hender hvert hundreår

sekularisere

verb

Betydning og bruk

  1. gjøre kirkelig eiendom til verdslig eiendom
    • brukt som adjektiv:
      • sekularisert kirkegods
  2. Eksempel
    • de arbeider med å sekularisere staten
    • brukt som adjektiv:
      • et sekularisert samfunn

sekular-

prefiks

Opphav

av latin saeculum ‘sekel’

Betydning og bruk

  1. førsteledd som uttrykker at noe inntreffer hvert hundreår;
    i ord som sekularfest
  2. førsteledd som uttrykker at noe står utenfor reglene i en klosterorden;
    i ord som sekulargeistlig

hellig

adjektiv

Opphav

norrønt heilagr, opprinnelig av et germansk substantiv haila ‘lykke, lykkebringende’, jamfør norrønt heill; beslektet med hel (1

Betydning og bruk

  1. som er knyttet eller viet til en guddom;
    som er gjenstand for religiøs ærbødighet eller dyrking;
    opphøyd over alt verdslig;
    Eksempel
    • Gud er hellig;
    • Den hellige ånd;
    • den hellige skrift;
    • hellige kuer;
    • hellige bøker;
    • den hellige Birgitta;
    • Olav den hellige;
    • stå på hellig grunn;
    • pilegrimsferd til det hellige land;
    • et tempel i den hellige byen Varanasi
  2. verdifull, dyrebar, umistelig
    Eksempel
    • et hellig minne;
    • fedrelandets hellige jord
  3. Eksempel
    • det er min hellige overbevisning
    • brukt som adverb
      • love noe dyrt og hellig
  4. Eksempel
    • i hellig vrede

Faste uttrykk

  • det aller helligste
    • det innerste rommet i Salomos tempel i Jerusalem, der paktens ark stod
    • rom der det mest verdifulle oppbevares;
      bestestue, sjefskontor eller lignende
      • bli med inn i det aller helligste
  • hellig krig
    krig som føres av religiøse grunner
    • oppfordre til hellig krig
  • holde hellig
    vie til gudsdyrking;
    vise ærbødighet overfor
    • holde hviledagen hellig;
    • holde Guds navn hellig

borgerlig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som er tilhenger av en konservativ, liberal eller kristelig ideologi;
    ikke-sosialistisk
    Eksempel
    • de borgerlige partiene;
    • borgerlig regjering;
    • borgerlig revolusjon
    • som adverb:
      • stemme borgerlig
  2. som ikke er kirkelig eller religiøs;
    verdslig; motsatt kirkelig
    Eksempel
    • borgerlig vielse;
    • borgerlig begravelse
    • som adverb
      • paret giftet seg borgerlig
  3. i samsvar med middelklassens normer
    Eksempel
    • borgerlig livsførsel;
    • borgerlig moral;
    • komme hjem i borgerlig tid
  4. som vedkommer en statsborger;
    samfunnsmessig
    Eksempel
    • det er ens borgerlige plikt;
    • borgerlige retter
  5. sivil;
    til forskjell fra militær (2
    Eksempel
    • borgerlig strafferett
  6. ikke adelig eller kongelig
    Eksempel
    • borgerlig ektefelle
    • som adverb
      • prinsen giftet seg borgerlig

Faste uttrykk

  • borgerlig moral
    tilsynelatende plettfri moral

åndelig

adjektiv

Opphav

jamfør norrønt andaligr, andligr

Betydning og bruk

  1. som gjelder følelseslivet;
    til forskjell fra legemlig (1), sanselig (1)
    Eksempel
    • være godt utrustet både åndelig og kroppslig
  2. som har med religion å gjøre;
    motsatt verdslig (2)
    Eksempel
    • åndelige sanger;
    • samtale om åndelige ting
  3. som gjelder bruk av intellekt og skaperevne
    Eksempel
    • han har vært i åndelig virksomhet, lest bøker og skrevet dikt

Faste uttrykk

  • åndelig føde
    noe som tjener til inspirasjon

unnsi

verb

Opphav

fra lavtysk; samme opprinnelse som tysk entsagen ‘gi avkall på’

Betydning og bruk

ta skarp avstand fra
Eksempel
  • komiteen har unnsagt hele ideen;
  • kirkesamfunn som unnsier verdslig lovgivning

verdslighet

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av verdslig og -het

Betydning og bruk

det å være opptatt av det jordiske og materielle i tilværelsen

verdsliggjøre

verb

Betydning og bruk

gjøre mer verdslig (og mindre preget av religion);
Eksempel
  • verdsliggjøre kirkemusikken