Avansert søk

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

velsigne

verb

Betydning og bruk

ønske velsignelse over
Eksempel
- paven velsigner folket på Petersplassen første påskedag
- rituelt:
  Herren velsigne deg og bevare deg! – fra 4. Mos 6,24
takke (2, prise (3
Eksempel
- jeg kan ikke nok få velsignet deg for hjelpen;
- bøndene velsigner regnet
som adjektiv i perfektum partisipp: herlig, vidunderlig
Eksempel
- ha en velsignet stund;
- et velsignet vær
- som adverb:
  være velsignet fri for nykker

hellige

verb

Betydning og bruk

holde hellig, gjøre hellig;
velsigne
Eksempel
- vår Far i himmelen! La navnet ditt helliges;
- jeg er Herren som helliger Israel
rettferdiggjøre
vie til noe eller noen
Eksempel
- en kirke helliget jomfru Maria;
- han helliget seg helt til sitt arbeid

Faste uttrykk

hensikten helliger middelet
en god intensjon rettferdiggjør uheldige eller umoralske framgangsmåter
målet helliger middelet
et godt formål rettferdiggjør uheldige eller umoralske framgangsmåter

velsignelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

glede (1, lykke;
(gammeltestamentlig) formular som uttrykker ønske om Guds omsorg og nåde;
motsatt forbannelse
Eksempel
- bli til velsignelse;
- det følger velsignelse med å gi;
- være til velsignelse for sine nærmeste;
- ta imot, lyse velsignelsen – jamfør velsigne (1)
godkjenning
Eksempel
- dere har min velsignelse til tiltaket
- gode (2
  den velsignelsen som bilen er – også ironisk

signe

verb

Opphav

norrønt signa, fra latin; samme opprinnelse som signere

Betydning og bruk

om eldre forhold: gjøre korsets tegn over
Eksempel
- signe med vievann
velsigne
Eksempel
- Gud signe deg!
- signe maten, arbeidet
beskytte eller helbrede ved magiske tegn og formularer
Eksempel
- folk sa han kunne både signe og sette vondt på folk

benediksjon

substantiv hankjønn

Uttale

benediksjoˊn

Opphav

av latin benedicere ‘velsigne’

Betydning og bruk

om romersk-katolske forhold: høytidelig (bønn om) velsignelse