Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

utruste

verb

Betydning og bruk

  1. skaffe utstyr til, ruste ut
    Eksempel
    • utruste en ekspedisjon;
    • utruste seg for fjellturen;
    • være godt utrustet – også: være begavet
Artikkelside

furnere

verb

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

Eksempel
  • furnere noen med opplysninger
Artikkelside

ekvipering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å ekvipere;
    det å utstyre noen eller utruste noe
  3. eldre betegnelse for forretning (4)
Artikkelside

ekvipere

verb

Opphav

av fransk équiper ‘utstyre’; samme opprinnelse som skipe (2

Betydning og bruk

  1. utstyre med klær
    Eksempel
    • være bra ekvipert;
    • skredderen vil ekvipere hele landet
  2. utruste og klargjøre (skip) til ferd
    Eksempel
    • jekta ble ekvipert
Artikkelside

hyre 3

verb

Opphav

jamfør norrønt hirða ‘ta vare på’; samme opprinnelse som hyrde

Betydning og bruk

forsyne eller utruste, særlig med klær
Eksempel
  • hyre seg ut til en fjelltur
Artikkelside

utrede

verb

Betydning og bruk

  1. bringe klarhet i, undersøke grundig
    Eksempel
    • utrede et vanskelig spørsmål
  2. Eksempel
    • institusjonen må selv utrede de nødvendige omkostningene
  3. foreldet: utruste, skaffe utstyr til
Artikkelside

remontere

verb

Opphav

fra fransk ‘utruste på nytt’

Betydning og bruk

  1. skaffe hester til krigsbruk
  2. blomstre utover normal tid, blomstre på nytt;
    som adjektiv i presens partisipp:
    Eksempel
    • remonterende roser
Artikkelside

armere

verb

Uttale

armeˊre

Opphav

av latin armare av arma ‘utstyr, våpen’

Betydning og bruk

  1. styrke bygningsdel eller lignende med armering (2)
    Eksempel
    • armere en kabel;
    • armert betong
  2. militært: utruste, væpne festning eller fartøy;
    gjøre mine, torpedo eller lignende i stand til å eksplodere (1)
    Eksempel
    • armere en mine
Artikkelside