Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
7 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

umyndig

adjektiv

Uttale

også umynˊ-

Betydning og bruk

  1. som ennå ikke er myndig (1)
  2. som er umyndiggjort
    Eksempel
    • hun ble erklært umyndig
Artikkelside

formynderskap

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. det at noen har råderett over noen
    Eksempel
    • kjempe imot formynderskapet
  2. gruppe personer som regjerer for en umyndig konge;
    Eksempel
    • et formynderskap på tre personer styrte landet
  3. utidig innskrenkning av frihet
    Eksempel
    • dette har en smak av statlig formynderskap

Faste uttrykk

  • sette under formynderskap
    (midlertidig) frata en stat eller region selvråderett som følge av vanstyre
    • landet ble satt under formynderskap grunnet høy gjeld
Artikkelside

vergemål

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør mål (2

Betydning og bruk

forpliktelse og myndighet som en verge (1 har til å handle på vegne av en umyndig person
Eksempel
  • personen ble satt under vergemål
Artikkelside

verge 1

substantiv hankjønn

Opphav

av verge (3

Betydning og bruk

i jus: person som er oppnevnt til å styre med sakene (særlig formuen) til en umyndig person
Eksempel
  • møte i retten med verge
Artikkelside

myndling

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk Mündling, av gammelhøytysk munt; beslektet med myndig

Betydning og bruk

umyndig person i forhold til sin verge (1
Artikkelside

myndig

adjektiv

Opphav

av lavtysk mundich, opprinnelig ‘som har makt’; av gammelhøytysk munt ‘vern’

Betydning og bruk

  1. som har nådd voksen alder, i Norge 18 år, og som kan gjøre avtaler og rå over egne midler uten medvirkning av verge (1;
    til forskjell fra mindreårig og umyndig
    Eksempel
    • nå myndig alder;
    • han ble myndig i januar
  2. som vitner om makt og autoritet;
    Eksempel
    • tale i en myndig tone;
    • gripe inn med myndig hånd;
    • en myndig leder
    • brukt som adverb:
      • opptre myndig
Artikkelside

tutor

substantiv hankjønn

Uttale

i fl også -oˊr-, i bet. 2 også tjuter

Opphav

latin ‘formynder’, i betydning 2 fra engelsk

Betydning og bruk

  1. jur. verge for umyndig, særlig sinnssyk, person
  2. universitetslærer som gir grunnundervisning
Artikkelside