Avansert søk

Bokmålsordboka 124 oppslagsord

substantiv hunkjønn eller hankjønn

norrønt úlykka; fra lavtysk ungelucke

tilfeldig større skade, alvorlig uhell, katastrofe
Eksempel
- bilulykke, flyulykke, togulykke;
- når ulykken først er ute;
- en ulykke kommer sjelden alene;
- ulykken skjedde da bilen skulle kjøre forbi;
- nasjonen ble rammet av store ulykker;
- bli utsatt for en ulykke
skadelig forhold, ulykkelig omstendighet eller skjebne
Eksempel
- det ville ikke være noen ulykke om han fikk avslag;
- alkoholen ble hennes ulykke;
- det er en ulykke å vokse opp i et dårlig miljø

substantiv hunkjønn eller hankjønn

ulykke (1) med skip;

verb

av lavtysk (ge)schen

finne sted;

adjektiv

som har vært med når et skip synker eller blir ødelagt;
som har lidd skipbrudd (1)
Eksempel
- den skipbrudne mannen ventet på å bli reddet
- brukt som substantiv:
  alle de skipbrudne ble reddet
i overført betydning: som har blitt knekket av motgang, ulykke og lignende
- brukt som substantiv:
  samfunnets skipbrudne

substantiv intetkjønn

av gresk trauma ‘sår’

hendelse eller opplevelse som har psykiske skadevirkninger
Eksempel
- slite med angst og traumer etter ulykken;
- krigen er et nasjonalt traume
kroppslig skade på grunn av enkeltstående tilfelle av ulykke eller vold
Eksempel
- bli påført traumer mot hodet