Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 17 oppslagsord

ubøyelig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som ikke kan bøyes
    Eksempel
    • et ubøyelig adjektiv
  2. Eksempel
    • hun er ubøyelig i det standpunktet

rigorisme

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

det å være (overdrevent) streng, hard eller ubøyelig;

rigid

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; fra latin

Betydning og bruk

lite smidig;
ubøyelig, stiv, streng
Eksempel
  • rigide forbud

rigorøs

adjektiv

Betydning og bruk

(overdrevent) streng, hard eller ubøyelig
Eksempel
  • rigorøse bestemmelser

preposisjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin pre- og ponere ‘sette’

Betydning og bruk

ubøyelig ord som står sammen med et substantivisk ord og angir forholdet som dette ordet har til andre ord i setningen;
Eksempel
  • preposisjoner som ‘for’, ‘i’, ‘på’, ‘under’

partikkel

substantiv hankjønn

Opphav

av latin particula ‘liten del’, av pars ‘del’

Betydning og bruk

  1. smådel av et stoff
    Eksempel
    • en atomkjerne er bygd opp av to typer partikler, protoner og nøytroner
  2. i språkvitenskap: ubøyelig småord eller stavelse
    Eksempel
    • ‘av’ i ‘ta av lokket’ er en partikkel

infleksibilitet

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å være infleksibel eller ubøyelig
Eksempel
  • det er en stor grad av infleksibilitet i systemet

infleksibel

adjektiv

Opphav

jamfør in- og fleksibel

Betydning og bruk

som ikke bøyer eller tilpasser seg lett;
ubøyelig (1), ikke fleksibel

jernvilje

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

svært sterk og ubøyelig vilje

hardhet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å være hard (1);
    motstandsevne som et stoff har mot at andre materialer trenger inn i det
    Eksempel
    • mineralers hardhet
  2. det å være ubøyelig (2) og ufølsom (2)
    Eksempel
    • mennene i slekta var kjent for sin hardhet