tann
substantiv hankjønn eller hunkjønn
Opphav
norrønt tǫnnBetydning og bruk
- bite- og tyggeredskap som er dannet av hardt hudvev festet (til kjevene) i munnen på virveldyr
Eksempel
- trekke, slå ut, felle en tann;
- hakke tenner av kulde, redsel
- (tannlignende) framspring på tannhjul, tannstang eller på eggen til et skjæreverktøy
Eksempel
- tennene på en sag
Faste uttrykk
- føle noen på tennene(egentlig om hester for å fastslå alderen) undersøke, kartlegge en annen parts styrke, hensikter eller lignende
- rustet til tennene(egentlig om tungt væpnet kriger) være svært godt rustet
- tidens tanntidens langsomme, ubønnhørlige, oppløsende kraft; forvitring
- vise tennervise at en er sint; ta igjen