Avansert søk

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

steil

adjektiv

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

bratt (1)
Eksempel
- steile fjell
- brukt som adverb:
  stien gikk steilt opp gjennom lia
som holder urokkelig fast på sin egen mening eller handlemåte;
ubøyelig (2), stivsinnet
Eksempel
- innta en steil holdning
- brukt som adverb:
  stå steilt på sitt

steile 2

verb

Betydning og bruk

om dyr: reise seg på bakbeina
Eksempel
- hesten steilet
lette opp framhjulet og balansere på bakhjulet på sykkel eller motorsykkel
om fly: gå inn for bratt stiging, så det mister fart og styring
reagere med sterk forferdelse
Eksempel
- jeg steilet da jeg fikk høre prisen

bratt

adjektiv

Opphav

norrønt brattr

Betydning og bruk

som heller kraftig;
steil (1)
Eksempel
- en bratt fjellside;
- bratt og ulendt terreng
- brukt som adverb:
  veien stiger bratt;
  fjellet skråner bratt ned mot fjorden
om forhold som kan illustreres som en kurve i et diagram: brå og kraftig
Eksempel
- et bratt fall i oljeprisen;
- være forberedt på en bratt læringskurve
- brukt som adverb:
  keeperens formkurve pekte bratt oppover
om kroppsholdning: rank (1), rett (3, 1)
Eksempel
- hun var bratt i nakken

pukke

verb

Opphav

fra lavtysk ‘slå’

Betydning og bruk

slå sund stein
dekke med pukkstein
Eksempel
- pukke og gruse veien
være steil og kranglevoren

Faste uttrykk

pukke på noe
stå steilt og hardnakket på noe
de pukker på rettighetene sine