Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

spotte

verb

Opphav

norrønt spotta; beslektet med spytte

Betydning og bruk

  1. gjøre narr av, håne
    Eksempel
    • spotte en;
    • spotte Gud
  2. som adjektiv og adverb i presens partisipp:
    Eksempel
    • et spottende smil;
    • se spottende på en

ironisere

verb

Opphav

av gresk eironizein

Betydning og bruk

bruke ironi, uttale seg ironisk, spotte
Eksempel
  • ironisere over noe

narr

substantiv hankjønn

Opphav

tysk

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: komisk utkledd person som skal more folk
  2. person som andre ler av
    Eksempel
    • en innbilsk narr
  3. spøk, ap (2

Faste uttrykk

  • gjøre narr av
    håne, spotte (noen)
  • gjøre noen til narr
    gjøre noen til latter;
    drive gjøn med noen
  • holde noen for narr
    lure noen

håne

verb

Opphav

av hån

Betydning og bruk

vise forakt for;
Eksempel
  • håne noen for noe;
  • håne noens minne;
  • føle seg hånet

gjøre narr av

Betydning og bruk

håne, spotte (noen);
Se: narr

banne i kirken

Betydning og bruk

motsi eller spotte en autoritet eller noe hellig;
Se: banne
Eksempel
  • å motsi lederne var å banne i kirken

gudsbespottelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å spotte Gud eller religion;
Eksempel
  • fjerne forbudet mot gudsbespottelse

satirisere

verb

Betydning og bruk

Eksempel
  • satirisere over noe

forhåne

verb

Opphav

fra lavtysk eller tysk; av for- (2

Betydning og bruk

tiltale eller behandle nedlatende, respektløst eller onskapsfullt;

bespotte

verb

Uttale

bespotˊte

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

håne, spotte (noe hellig)
Eksempel
  • bespotte Guds navn