Avansert søk

16 treff

Bokmålsordboka 16 oppslagsord

spotte

verb

Opphav

norrønt spotta

Betydning og bruk

gjøre narr av;
Eksempel
  • spotte noen;
  • spotte Gud
  • brukt som adjektiv:
    • et spottende smil
  • brukt som adverb:
    • se spottende på noen

banne i kirken

Betydning og bruk

motsi eller spotte en autoritet eller noe hellig;
Se: banne
Eksempel
  • å motsi lederne var å banne i kirken

gjøre narr av

Betydning og bruk

håne, spotte (noen);
Se: narr

narr

substantiv hankjønn

Opphav

tysk

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: komisk utkledd person som skal more folk
  2. person som andre ler av
    Eksempel
    • en innbilsk narr
  3. spøk, ap (2

Faste uttrykk

  • gjøre narr av
    håne, spotte (noen)
  • gjøre noen til narr
    gjøre noen til latter;
    drive gjøn med noen
  • holde noen for narr
    lure noen

banne

verb

Opphav

norrønt banna, opprinnelig ‘lyse i bann, forbanne’; av bann

Betydning og bruk

uttrykke sterke følelser gjennom tabuord, ofte ord knyttet til religion, kjønn osv.;
Eksempel
  • han bannet lavt;
  • banne og sverge

Faste uttrykk

  • banne i kirken
    motsi eller spotte en autoritet eller noe hellig
    • å motsi lederne var å banne i kirken
  • banne på
    være sikker på
    • det kan du banne på

spottelyst

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

lyst til å spotte

spottedikt

substantiv intetkjønn

Opphav

av spotte

Betydning og bruk

dikt med spottende innhold

spite

verb

Betydning og bruk

gjøre narr av noen;
håne, spotte
Eksempel
  • vennene spitet ham

spottegjøk, spottegauk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som er fæl til å spotte;

sjikanere

verb

Betydning og bruk

utsette for sjikane (1);
Eksempel
  • bli sjikanert av kollegene sine