Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

sonar 2

adjektiv

Opphav

av latin sonare ‘lyde’

Betydning og bruk

som gjelder lyd
Artikkelside

sonate

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk; av latin sonare ‘lyde’

Betydning og bruk

musikkstykke i flere satser for piano eller et annet instrument med piano
Eksempel
  • en sonate for cello og klaver
Artikkelside

sonant

substantiv hankjønn

Opphav

latin av sonare ‘lyde’

Betydning og bruk

språklyd som kan danne stavelse alene eller er kjernen i en stavelse (om vokalene og l, r, m, n, ng)
Artikkelside

dissonere

verb

Opphav

fra latin dis- og sonare ‘lyde’

Betydning og bruk

  1. klinge sammen slik at det gir dissonans (1)
    Eksempel
    • bassen i denne låten dissonerer med akkordene
    • brukt som adjektiv
      • dissonerende overtoner
  2. i overført betydning: klinge uharmonisk og falskt
    Eksempel
    • hva som dissonerer, er et skjønnsspørsmål
Artikkelside

assonans

substantiv hankjønn

Uttale

asonanˊs; asonanˊgs

Opphav

av latin assonare, av ad ‘til’ og sonare ‘klinge, lyde’

Betydning og bruk

ufullstendig rim der bare vokalene eller konsonantene er like, for eksempel i varm – kald eller krims – krams;
Artikkelside