Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

snor

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

kanskje fra lavtysk

Betydning og bruk

tynt tau, streng
Eksempel
  • klessnor, mursnor;
  • en uniform med gylne snorer;
  • trekke i snorapå et vannklosett;
  • som perler på en snorse perle (1

nett 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt net, opprinnelig ‘noe som er knyttet’; beslektet med not (1

Betydning og bruk

  1. flettverk av snorer, tråder eller lignende
    Eksempel
    • sette ballen i nettet
  2. Eksempel
    • ta fisk på nett
  3. myk veske til å frakte noe i
  4. i overført betydning: felle (1, 3)
    Eksempel
    • nettet snørte seg sammen om den mistenkte;
    • han viklet seg inn i et nett av selvmotsigelser
  5. system av forbindelseslinjer
    Eksempel
    • bygge opp et nett av forhandlere
  6. Eksempel
    • søke informasjon på nettet

knuteskrift

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: system av knuter på snorer som ble brukt i regning og bokføring, særlig i det gamle Inkariket;

tørkestativ

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

stativ med vannrette spiler eller snorer til å henge klesvask til tørk på

snoreloft, snorloft

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

loft over scene med snorer til å heise kulisser opp og ned med

saling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra nederlandsk; eller lavtysk

Betydning og bruk

  1. ramme rundt skjøt på seilskipsmast som tjener som feste for vantene videre oppover
  2. hvert av de stativer som en strekker snorer mellom for å vite hvor de utstukne hjørnene ligger under arbeid med tomt og grunnmur

possement

substantiv intetkjønn

Opphav

fra italiensk passamano ‘håndarbeid’

Betydning og bruk

border, snorer, dusker og lignende brukt til pynt på møbler, puter og uniformer

paragliding

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Uttale

utt -glaiding

Betydning og bruk

hengeflyging der flygeren henger i en sele under en paraglider som styres ved hjelp av snorer

dusk 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

samling av tråder, snorer eller lignende som er vokst eller bundet sammen i den ene enden, men som henger fritt i den andre;
Eksempel
  • uniform med bånd og dusker;
  • fane med dusk;
  • en dusk persille;
  • topplue med diger dusk

chenille

substantiv hankjønn

Uttale

sjenilˋle; sjenilˊje

Opphav

fra fransk ‘sommerfugllarve’

Betydning og bruk

  1. myk, lodden snor av silke, ull eller bomull med lang lo, brukt til frynser, snorer
  2. fløyelsaktig stoff (1)