Avansert søk

195 treff

Bokmålsordboka 195 oppslagsord

slutte

verb

Opphav

av lavtysk sluten

Betydning og bruk

  1. ikke lenger fortsette med;
    holde opp med;
    ta slutt
    Eksempel
    • slutte av for dagen;
    • hun har sluttet å drikke;
    • jeg vil slutte i jobben;
    • skolen slutter 20. juni
  2. gjøre ferdig;
    ende
    Eksempel
    • slutte møtet med en appell
  3. være tett inntil;
    legge seg stramt omkring;
    sitte, passe
    Eksempel
    • vinduet slutter tett til karmen;
    • skoen slutter godt rundt foten
  4. danne, samle
    Eksempel
    • slutte en ubrytelig ring rundt noe
    • brukt som adjektiv:
      • gå i sluttet tropp;
      • arrangementer for sluttede selskaper
  5. binde sammen;
    lukke et kretsløp eller lignende
    Eksempel
    • bryteren skal kunne slutte og bryte strømmen
    • brukt som adjektiv:
      • en sluttet strømkrets
  6. bli enige om;
    avtale;
    Eksempel
    • slutte en kontrakt;
    • slutte fred;
    • ha lett for å slutte vennskap
  7. inngå kontrakt om
    Eksempel
    • slutte skip;
    • bruke mekler for å slutte fraktene
  8. konkludere
    Eksempel
    • slutte fra det kjente til det ukjente

Faste uttrykk

  • slutte opp om
    samle seg om;
    støtte opp om
    • slutte opp om forslaget
  • slutte seg sammen
    samle seg;
    slå seg sammen
    • kommunene måtte slutte seg sammen
  • slutte seg til
    • slå følge med
      • de sluttet seg til resten av turfølget
    • erklære seg enig med noen eller enig i noe
      • de sluttet seg til kritikken
    • tenke seg til;
      resonnere seg til
      • det er enkelt å slutte seg til konsekvensene av budsjettkuttene

tie

verb

Opphav

norrønt þegja

Betydning og bruk

  1. bli taus;
    slutte å snakke eller gi lyd fra seg
    Eksempel
    • du må tie når andre snakker;
    • ti stille!
  2. unnlate å nevne
    Eksempel
    • pressen kan ikke tie i en slik sak
  3. holde tett, holde på en hemmelighet
    Eksempel
    • hun tier med det hun vet

Faste uttrykk

  • den som tier, samtykker
    taushet tolkes som enighet
  • tie i hjel
    usynliggjøre ved å bevisst ikke nevne noe

vrang

adjektiv

Opphav

norrønt (v)rangr

Betydning og bruk

  1. med innsiden ut;
    vrengt
    Eksempel
    • strømpebuksa var vrang
    • brukt som adverb:
      • ta genseren vrangt
  2. om maske (2: som en lager ved å trekke tråden gjennom en løkke fra baksiden;
    til forskjell fra rett (3, 4)
    Eksempel
    • et mønster med rette og vrange masker
    1. brukt som adverb:
      • strikke rett og vrangt
    2. brukt som substantiv:
      • strikke en rett og en vrang
  3. som ikke er riktig (i en bestemt situasjon);
    uriktig, falsk;
    feil
    Eksempel
    • felle vrange dommer;
    • vite hva som er rett og vrangt i livet
    • brukt som adverb:
      • svelge vrangt
  4. som volder bry;
    Eksempel
    • det var et vrangt arbeid
    • brukt som adverb:
      • stedet ligger vrangt til
  5. som er tverr og stri;
    Eksempel
    • ikke vær så vrang, da!
    • være vrien og vrang;
    • være vrang i ord

Faste uttrykk

  • slå seg vrang
    • gjøre seg vanskelig;
      bli trassig og sta
      • hesten slo seg vrang;
      • minstegutten slår seg vrang når han skal sove
    • slutte å virke som normalt
      • motoren slo seg vrang;
      • magen hadde slått seg vrang

tvert

adverb

Opphav

nøytrum av tverr

Betydning og bruk

Faste uttrykk

  • bryte over tvert
    slutte helt
    • han brøt over tvert med de vante rutinene
  • tvert om
    helt motsatt;
    omvendt
    • været ble ikke bedre, tvert om ble det verre
  • tvert over
    rett over, tvers over

stoppe 2

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. slutte å bevege seg;
    Eksempel
    • bussen stoppet med et rykk;
    • de stoppet opp foran vinduet
  2. få til å slutte;
    Eksempel
    • kan du stoppe motoren?
    • stopp tyven!

Faste uttrykk

  • stoppe munnen på
    få til å tie

slippe, sleppe 2

verb

Opphav

norrønt sleppa

Betydning og bruk

  1. bli løs eller fri;
    få bevege seg fritt
    Eksempel
    • hun slapp ut av karantenen;
    • de slapp fra forfølgeren;
    • jeg slipper ikke fra hjemme i dag;
    • han prøvde å slippe unna politiet;
    • gislene ble sluppet fri;
    • vi slipper ikke inn i bygget;
    • varene har sluppet gjennom kontrollen;
    • vi slapp tidligere på skolen i dag
  2. bli fritatt eller spart for;
    bli kvitt;
    Eksempel
    • de slapp lett fra ulykken;
    • vi slipper å rydde i dag;
    • jeg slapp heldigvis å betale full pris;
    • de håper å slippe millitærtjenesten
  3. Eksempel
    • fatet slapp ut av hendene mine
  4. miste eller løsne taket i noe;
    la noe eller noen bevege seg fritt
    Eksempel
    • hun slapp koppen i gulvet;
    • han slipper hunden løs;
    • selja slipper barken;
    • slipp meg!
    • sykdommen har sluppet taket;
    • de slapp ham ut av fengselet;
    • hun slapp sinnet løs
  5. la seg gli;
    falle
    Eksempel
    • slippe seg ned fra en gren
  6. slutte å interessere;
    slutte å holde fast ved
    Eksempel
    • ideen ville ikke slippe meg;
    • de ville ikke slippe samtaleemnet
  7. bryte av;
    stanse
    Eksempel
    • vi begynner igjen der vi slapp

Faste uttrykk

  • slippe av syne
    ta øynene fra;
    ikke følge med på
    • jeg tør ikke å slippe dem av syne et eneste øyeblikk
  • slippe opp for
    gå tom for noe;
    bli lens for noe
    • vi har sluppet opp for melk
  • slippe seg
    om småbarn: begynne å gå uten støtte
  • slippe til
    få plass;
    få være med
    • han slipper ikke til på kjøkkenet
  • slippe ut av seg
    plumpe ut med (noe en ikke burde si)
  • som sluppet ut av en sekk
    plutselig og voldsomt
    • uværet kom som sluppet ut av en sekk

stumpe

verb

Opphav

av stump (1

Betydning og bruk

  1. gå ustøtt, stabbe
  2. slokke med å knuse gloa
    Eksempel
    • stumpe en sigarett

Faste uttrykk

  • stumpe røyken
    slutte å røyke sigaretter eller lignende

stumpe røyken

Betydning og bruk

slutte å røyke sigaretter eller lignende;
Se: stumpe

induksjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin , av inducere ‘føre inn’; jamfør indusere

Betydning og bruk

  1. i filosofi: det å slutte fra en rekke enkelttilfeller til det allmenne;
  2. i fysikk: det å få fram elektrisk strøm i en leder ved å endre magnetfeltet rundt
  3. i biologi: det at visse celler eller stoffer, særlig under fosterutviklingen, utløser en bestemt vekst hos visse andre celler eller gjør at visse andre stoffer dannes
  4. i medisin: det å framkalle eller stimulere til en ønsket respons

Faste uttrykk

  • elektromagnetisk induksjon
    produksjon av elektrisitet ved å forandre den magnetiske fluksen (1 gjennom strømkretsen
  • elektrostatisk induksjon
    det at elektrisk ladning blir utviklet på overflaten av en leder (3) når lederen blir plassert i et elektrostatisk felt

gyllen

adjektiv

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. forgylt, gullgul, skinnende, av gull
    Eksempel
    • gyllen glans;
    • gylne rammer;
    • gylne kanter
  2. gullignende, gullgul og skinnende
    Eksempel
    • gyllen glans
  3. strålende, herlig
    Eksempel
    • gylne tider;
    • gylne drømmer;
    • gylne løfter
  4. Eksempel
    • en gyllen regel

Faste uttrykk

  • den gylne middelvei
    balansert synspunkt, standpunkt eller handlingsmåte der en ikke går til noen ytterligheter
    • finne den gylne middelvei;
    • velge den gylne middelvei
  • det gylne snitt
    i matematikk: deling av et linjestykke i to deler slik at forholdet mellom hele linjestykket og den største delen er lik forholdet mellom den største delen og den minste
  • gyllen fallskjerm
    i overført betydning: godtgjørelse som personer i lederstillinger kan få om de må slutte før kontrakttiden er ute